Døv

«Men jeg er lik en døv, jeg hører ikke, jeg er lik en stum som ikke åpner munnen. Jeg er lik en mann som ikke hører og ikke har svar i sin munn. Men det er deg, Herre, jeg venter på. Du vil svare meg, Herre, min Gud.» (Salme 38:14–16)

David kjempet mot personer som var etter ham. Det kan også skje med oss, men vi kjemper ofte aller mest mot indre fiender. Leser vi Salme 38 i sammenheng, ser vi at den David kanskje frykter mest etter Gud, er seg selv.

Internett-troll kalles dem som lager støy og dårlig stemning i kommentarfeltene. Teknikken er gjerne en personlig anklage, vi biter på, mister besinnelsen, og så er karusellen i gang. Det var dårlig med internett på Davids tid, men rikelig med det samme fenomenet.

Når vi kjenner trykket, kan vi miste besinnelsen. David velger det som ikke er mest nærliggende, han blir stille. Han velger å ikke høre, og ikke tale. Han venter på Guds svar isteden. Han velger realisme og gudsfrykt. For han vet at det er sterke negative krefter i sving, både innenfra og utenfra.

Retten til å lukke egne dører og vinduer, er noe av det mest fundamentale ved å være menneske. Det er ofte noe av de første vi må lære som kristne.