Donald Trump innrømmer aldri noe

På grunn av lengde unnlot jeg forrige gang å kommentere Kristian Kahrs’ klokkertro på Trumps troverdighet i Ukraina-saken hvor han syns «det er trist at en vanligvis etterrettelig journalist (Vebjørn Selbekk) mister gangsynet når det gjelder (...) USAs forhold til Ukraina».

Kort oppsummering: 70 prosent av hvite evangeliske som går i kirken minst en gang i uken, støtter og forsvarer president Donald Trump («The Deepening Crisis in Evangelical Christianity; 5.7.2019). På den annen side har Trump «av avisa Washington Post og frilansjournalisten Daniel Dale blitt akkreditert ca. seks rene løgner hver dag i sine første 730 dager som president. I tillegg har Fox News-verten Tucker Carlson (av Kahrs nevnt som lojal mot Trump), «innrømmet at president Donald Trump lyver ustanselig» og kalte ham «en BS artist (bullshit-artist).

Det er denne mannen som vil vi skal tro på ham når han kaller riksrettssaken mot ham en «heksejakt» (med andre ord at han har rent mel i posen), som vil nekte noen å vitne mot ham i saken og som «ved flere anledninger (har) truet vitner til taushet og presset dem til å holde munn», blant annet «sin tidligere advokat Michael Cohen, skriver CNN. (...) Cohen har lovet å fortelle verden hvordan det er å jobbe for en gal mann...» (Dagsavisen/NTB 19.1.2019).

Artikkelen fortsetter under annonsen.

I september 2019 sa John Bolton opp stillingen (Trump sier han fikk sparken), og Trump-administrasjonen stanset den private twitter-kontoen hans. To måneder etter dette fikk han tilbake tilgangen til kontoen og skrev: Rett på sak: Siden jeg trakk meg som Nasjonal sikkerhetsrådgiver, har @WhiteHouse nektet å gi meg tilbake tilgangen til min personlige Twitter-konto. Av frykt for hva jeg kan si, kanskje? De som har trodd jeg gikk i dekning er jeg lei for å måtte skuffe!

Ukraina: Ifølge avisen New York Times hevder (...) John Bolton i utkastet til sin kommende bok at president Donald Trump fortalte ham at han ville fryse bistanden til Ukraina helt til de gikk med på å hjelpe til med å undersøke demokratene – inkludert tidligere visepresident Joe Biden og hans sønn Hunter Biden. VG, 27.1.20.

Til det sier Trump: – Jeg sa aldri til John Bolton at hjelpen til Ukraina var knyttet til etterforskningen av demokrater, blant dem Biden og Bidens sønn. NTB. Ord mot ord, altså.

Ingen har selvsagt gått John Bolton og hans troverdighet etter i sømmene; for eksempel om han har løyet én gang daglig siste to år. Men var det tilfelle, var han jo mer troverdig enn Trump, med sine seks. Men la oss nå si at Bolton ikke har det med å lyve i det hele tatt, slik Kjell Ingolf Ropstad eller Audun Lysbakken i tråd med åpne, vestlige demokratier holder seg til sannheten. Hvem velger vi da å lytte til i en rettssak, der den ene er kjent for å lyve ustanselig, tvinge vitner til taushet eller manipulere Twitter-kontoer?

Trumps tilhengere mener han ikke presset Ukrainas nye statsminister. I samtalen med Zelenskyj har «Trump (...) ikke hatt hovedfokus på Biden. Det han «har (hatt) aller mest fokus på, (...) er den massive korrupsjonen i Demokratene og deres forsøk på å finne skittpakker mot Trump i Ukraina ...» (Kahrs). Zelenskyj svarer ganske vagt da journalisten spør ham om telefonsamtalen: «Jeg tror dere leste alt. Jeg beklager, men jeg ønsker ikke å involvere meg i USAs demokratiske valg; Nobody pushed me» (ingen har pushet meg), hvorpå Trump raskt stadfester med et enda sterkere uttrykk: «Med andre ord, no press».

Kahrs henviser her til «en oppfølgingssamtale mellom de to i september» og konstaterer at «her er det krystallklart at den ukrainske presidenten ikke opplevde noen form for press».

Krystallklare ting har med sannhet å gjøre. Om du var nyvalgt president (sju måneder) for et krigsherjet land (med two wars, som han sa; mot Russland og korrupsjon), og invitert av verdens mektigste mann, som ikke tåler å bli motsagt [mange vitnesbyrd om det innad i Det hvite hus; statistikken på sparkede folk og de som har sagt opp er usammenliknbar med noen annen presidentperiode], som er anmeldt til riksrett på grunn av en telefonsamtale med deg; hvor fri er du da til å si det som det er, når du sitter ved hans side?

Når målet ditt er «support», men også «help» fra verdens rikeste nasjon, som Zelenskyj ønsket; ikke snarlig politisk selvmord. Alle forstår at det ikke var den beleilige time å konfrontere Trump med push eller press pr telefon der og da.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Vårt privilegium er å velge hvem og hvilke kilder vi stoler på. Mye kan se bra ut på overflaten (som forbønn fra evangelikale), men ut fra statistisk materiale (11.000 twittermeldinger, 6.11.19) er det naivt å tro på Trumps uskyld. Suspekt er det jo også om han vil tjene på riksrettpublisitet, som mange tror. En norsk toppolitiker som tabber seg ut må vanligvis gå.

«Trump har ikke innrømmet noe av det Selbekk påstår», hevdet Kahrs. Men at Trump ikke har innrømmet noe, heller ikke i Ukraina-saken, burde ikke forbause noen. Trump innrømmer aldri noe. Han skyver bare bull(shit)doseren foran seg.

Les også
Trumps troverdighet
Les også
Riksrett styrker Trumps sjanser