Dogmatisk friskolemotstand

Så lenge vi ikke kjenner innholdet i de friskolesøknadene som Utdanningsdirektoratet har avvist, er det vanskelig å vite med sikkerhet om vi her står overfor en politisk endring. Men så lenge statsråden i Kunnskapsdepartementet er partileder i Sosialistisk Venstreparti, må hun regne med at spørsmål blir stilt. Det er ikke mer enn to år siden SV under sitt landsmøte i Bergen mente at «Pedagogiske og religiøse alternativer skal på sikt avvikles. Barn som har behov for alternativ pedagogikk skal få dette i den offentlige skolen». Uttalelsen skapte berettiget uro den gangen, og ble senere strøket. Det var klokt, men vi fikk likevel vite på nytt hvilke strømninger som bor i Sosialistisk Venstreparti. Det er trist at partiet fortsatt gir næring til slike tanker.
Når vi nå får høre at praksisen synes å være ulik overfor kristne skoler på den ene siden og Montesorri- og Steinerskoler på den andre, blir mistanken vekket på nytt. Sett utenfra virker det underlig at så mange av de kristne skolene har mangler i sine søknader, mens Montesorri- og Steinerskolene tydeligvis har levert bedre og mer velbegrunnede søknader. Og når vi ikke vet hvilke vurderinger direktoratet har gjort, blir mistanken værende.
Vi lar oss sjelden overraske over SVs vilje til ensretting og sentralstyring, men finner den fortsatt urovekkende. Foreldres rett til selv å velge oppdragelse for sine barn er ikke et politisk påfunn fra høyresiden. Den er forankret i FNs menneskerettigheter. Dermed er det ikke opp til statsråder fra SV å avvike fra dette. Vi kan sitere Bergens Tidende som på lederplass mandag skrev at «SVs dogmatiske tro på den offentlige enhetsskolen synes ikke å kjenne noen grense.» Det er en treffende beskrivelse av SV, som i sitt ønske om å være tolerante fremstår minst like dogmatiske som dem de så gjerne kritiserer.
Nå er det opp til Kristin Halvorsen å forklare hvordan hun vil forholde seg både til foreldreretten generelt, og til kristne friskoler spesielt. Vi håper hun benytter anledningen, også av hensyn til forliket partiet gjorde med Kristelig Folkeparti.
Generalsekretær Torgeir Flateby i Kristne Friskolers Forbund uttrykte i gårsdagens avis uro for departementets uttalte ønske om en strammere godkjenningspraksis, som særlig rammer bibelskoler og kunstskoler. Det er verdt å tenke over, i en tid og fra et parti hvor toleranse og mangfold er blant de fremste honnørordene. Vi kan ikke ta spesifikt stilling til IMI-kirkens søknad, som vi også kunne lese om i Dagen i går, men vi konstaterer at dette er en veletablert og anerkjent menighet som nå har fått avslag på sin søknad om å øke antall plasser på bibelskolen sin.
Det er stor mangel på seriøs religiøs kompetanse i dagens samfunn. Derfor kan bibelskoler med gjennomarbeidede læreplaner levere et ekstra verdifullt bidrag til dannelsen. Det burde Kunnskapsdepartementet se positivt på. Det burde også være mulig å operere mer fleksibelt i forhold til at slike skoler har sin egenart, og at ledig kapasitet ved en av dem uten videre bør føre til at en annen skole ikke får godkjenning.