Disco forvrenger og skaper fordommer

Spørsmål: «Jeg ble anbefalt å se filmen Disco på kino. For meg er miljøet og ­historien som beskrives totalt ukjent. Jeg ble mer frustrert enn opplyst ved å se den. Kan Menighetsdoktoren kommentere filmen?»

----------

For å være oppdatert på filmen og kunne diskutere ettervirkningene­ av den, har vi selv sett den. Vi så den på kinoen i Lyngdal. Det var overraskende få som så den, ­hvilket vi har fått vite at også var tilfellet de andre kveldene den ble satt opp.

Om filmen

Filmen viser Mirjams opplevelser i forskjellige kristne miljøer. For Mirjam ble troen en belastning og en prestasjon som går på helsa løs i usunne menighetsmiljøer. Den viser en moderne pinsekarismatisk menighet, en kristen TV-kanal og en særdeles ekstrem gruppe som forbereder barn på Jesu gjenkomst, ved å presse barna voldsomt både fysisk og psykisk.

Filmen er nitrist og provoserende. Vi får innsyn i pastoren og familien som Mirjam er en del av. Hun ser stefarens (pastorens) dobbeltliv: Vellykket og karismatisk i menigheten, mens familien opplever han som manipulerende og nedlatende på hjemmebane. Han pusher stadig Mirjam til nye suksesser, mens hun selv får større og større problemer med å prestere. Hun var verdensmester i diskodans.

Mirjam blir bedt for utallige ganger. Onde ånder blir drevet ut av henne. Hun blir fortalt at hun må gi ALT til Jesus, først da vil Han kunne bruke henne og store suksesser vil komme etter hvert i hennes liv.

Treffer dårlig

Miljøene som blir vist i filmen er så ekstreme at vi kjenner oss ikke igjen. Vi tror vi kjenner Kristen-Norge godt. Vi har ikke vært borte i en pinsekarismatisk menighet som ligner på dette.

Vi vet det finnes eksempler på usunne og skadelige forhold i kirker og kristne miljøer. Det finnes pastorer som har levd et dobbeltliv og som har ødelagt mennesker. Det er sterkt beklagelig, og vi syns inderlig synd på dem som er påført store og varige skader. Slike forhold tar så godt som alle kirker avstand fra.

Miljøene i pinsekarismatiske kirker er åpne for innsyn, og pastorene har ikke samme status og posisjon som for noen tiår siden. Heldigvis. Nå jobbes det i team.

Forventningspress

Det er viktig å være selvkritisk. Det er viktig at de unge ikke blir utsatt for et skadelig forventningspress. At ikke de unge opplever at de blir brikker i et spill. Men at deres tro og tvil blir tatt på alvor. Dette er det imidlertid etter vårt skjønn stor forståelse for i dag.

Jens-Petter Jørgensen har innført et viktig begrep som han kaller ærlighetsteologi. Det betyr at vi kan være ærlige om troen og livet. Vi skal ikke spille en super-kristen. Det holder at vi er den vi er. Da kan vi ha lave skuldre. Da hviler vi på hva Jesus har gjort, og ikke hva vi skal prestere.

Sunt og godt i kirken

Da vi gikk ut av kinoen en kveldstime i Lyngdal, tenkte vi at lyngdølene kan skille mellom snørr og bart. De skiller mellom den ekstreme historien i DISCO og de sunne ungdomsmiljøene som mange kristne ungdommer opplever som sin hverdag. Ikke minst i Lyngdal finnes et flott menighets- og ungdomsmiljø. Dette er nok tilfelle mange steder.

Men på steder der det er få kristne og sekulariseringen er kommet langt, kan filmen være med å skape holdninger og bekrefte fordommer om at de kristne er så ekstreme som filmen viser. Det er ille. Vår vurdering er at denne filmen ikke bidrar positivt til noe som helst og det er ikke fordi vi ikke er selvkritiske, men fordi filmen gjengir miljøer som knapt finnes.

Dessuten er det viktig at vi som kirkeledere ikke blir engstelige­. Budskapet om en åndelig ­virkelighet slik den presenteres i Bibelen, må vi tørre å snakke om og praktisere.