Det største hinderet for fred

Til grunn for den akutte situasjonen ligger konflikten mellom de palestinske fraksjonene Hamas og Fatah.

Forholdene på Gazastripen står som en dyster påminnelse om den strandede fredsprosessen i det vi før kalte Midtøstenkonflikten. I løpet av de siste årene har det generelle konfliktnivået i regionen utviklet seg slik at forholdene på Gaza har kommet i bakgrunnen.

Men ingen trenger å være i tvil om at befolkningen på dette lille området lever under svært dårlige forhold. Og fremtidsutsiktene er dessverre ikke spesielt oppløftende.

I dagens avis kan vi lese at palestinernes president Mahmoud Abbas ikke lenger vil betale strømregningen for Gazas befolkning. Mens de har vært vant til åtte timers strøm i døgnet de siste årene, er de nå nede i halvparten.

Dette er nær uutholdelig for sivilbefolkningen. Det er også vanskelig for næringslivet, og det kan være direkte farlig for helseinstitusjoner. Pustemaskiner som slår seg av og på er åpenbart ikke holdbart for mennesker som trenger akutt medisinsk hjelp.

Til grunn for den akutte situasjonen ligger konflikten mellom de palestinske fraksjonene Hamas og Fatah. Ti år etter at Hamas tok makten på Gazastripen og tok livet av 160 Fatah-medlemmer, er det fremdeles langt frem til både indre palestinsk forsoning, og fred med de israelske naboene.

Fortolkningen av situasjonen vil avhenge av ståsted i konflikten. Men det skulle være hevet over tvil at dette er en fremprovosert situasjon. Kommentator Avi Issacharoff i The Times of Israel skriver at Hamas fremdeles er «en kynisk organisasjon, som utnytter befolkningens lidelser for politisk vinning, både lokalt og internasjonalt».

Så lenge Hamas nekter å stanse den militære opptrappingen og byggingen av tunneler inn i Israel, vil den palestinske sivilbefolkningen bli skadelidende. Israelske myndigheter har beregnet av Hamas bruker omkring en tredjedel av de 28 millionene de hver måned får i skatteinntekter til krigsforberedelser.

Her illustrerer de den palestinske tragedien presist. Fra tid til annen kommer det varsler om at Hamas er på glid, men fortsatt er det vanskelig å få øye på noen troverdig vilje til varig fred med Israel. Det er denne manglende anerkjennelsen som utgjør kjernen av konflikten. Så lenge Israel ikke kan være trygge på at palestinerne ønsker fred, vil de ikke oppgi kontrollen over Gaza.

Mahmoud Abbas' avvisning av å ville avskaffe ordningen med lønn til terroristers familier sier også noe om hva slags kampmidler som blir legitimert av de palestinske myndighetene. Igjen er det den palestinske sivilbefolkningen som lider.

Det er ingen grunn til å glorifisere den til enhver tid sittende israelske regjeringen. Og det er nødvendig å holde den løpende debatten i live, slik at både statsminister Netanyahu og hele resten av det politiske landskapet blir minnet om å arbeide for en varig fredsløsning. Men det er også nødvendig å understreke at organisasjoner som Hamas representerer det største hinderet for fred. Dessverre er det visst fortsatt viktigere for dem å bekjempe Israel enn å bygge en god fremtid for sine barn og barnebarn.