Det store puslespillet
Slik lyder tittelen på Hans Johan Sagrustens bok om bibelmanuskripter. I Dagen 25.09 skriver han om Joh 8:1ff at «teksten ikke finnes i manuskripter før ut på 400-tallet». Han trekker den slutning at teksten ikke opprinnelig hører med til Johannes-evangeliet.
Nå har vi svært få manuskripter fra før 400 e. Kr.
De to mest kjente er Codex Sinaiticus og Codex Vaticanus fra 300-tallet, som alene i evangeliene er forskjellige på mer enn 3000 steder.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Likevel regner mange (Sagrusten også?) disse for å være «de eldste og beste». Jeg forstår ikke hvordan manuskripter som innbyrdes er så ulike og åpenbart har store mangler, er «de beste».
Tenker man at de første kristne ikke var særlig nøye med overleveringen og så seg fri til å ta ut og sette inn stoff etter som de fant det for godt?
Dette rimer ikke med den jødiske skriftoverleveringstradisjon som de kristne menighetene sto i. Jevnfør med hvor nøyaktig GT-manuskriptene er blitt overlevert, med så godt som ingen endring fra første århundre f.Kr (Qumranrullene) og til de første trykte utgaver omkring 1500 e.Kr.
Det mest oppsiktsvekkende med Codex Sinaiticus og Codex Vaticanus er at de er bevart i så god stand. Det vitner om at de ikke har vært i bruk.
Manuskripter som var i jevnlig bruk i menighetene måtte stadig fornyes, fordi de ble slitt. Codex Sinaiticus og Codex Vaticanus har tydeligvis blitt lagt til side og heller ikke kopiert videre, trolig nettopp fordi begge var så fulle av mangler og feil.
Flere skriftord som taler tydelig om Jesus som Guds Sønn er utelatt eller endret i Codex Sinaiticus og Codex Vaticanus. Det samme gjelder avsnitt som kunne oppleves moralsk anstøtelige (som Joh 8:1ff). Kirkefedre på 200-tallet siterer avsnitt som senere er utelatt i Codex Sinaiticus og Codex Vaticanus (Mk 16:9–20)!
Er tekstene rettet for å tilpasses en bestemt oppfatning? Et vanlig tekstkritisk prinsipp er at den tekst er mest sannsynlig som er vanskelig å forklare som «rettet», og motsatt. Den som kjenner stridighetene i oldkirken undrer seg ikke over at noen ønsket å utelate Joh 8:1ff, og ord som taler klart om Jesus som Guds Sønn.
I de levende menighetene måtte manuskriptene stadig fornyes. Omkring 95 prosent av alle manuskripter, funnet i hele Middelhavsområdet og opp på kontinentet, er så godt som helt like. De er som ventet yngre enn Codex Sinaiticus og Codex Vaticanus, nettopp fordi de er avskrifter av eldre og utslitte eksemplarer. Vi kaller dem Majoritetsteksten.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Selv om Majoritetsteksten er yngre enn Codex Sinaiticus og Codex Vaticanus, så vitner de med sin samstemmighet om en meget nøyaktig overlevering i alle de kristne menighetene fra første stund av. Vi har ingen grunn til å trekke troverdigheten til disse manuskriptene og avsnitt i vår Bibel i tvil!
