SANG: Med erfaring som høgskolelektor i Lærerhøyskolen, og i folkehøgskolene, vil jeg på det sterkeste oppfordre til aktiv motstand mot at sangen skal stilne i folket vårt, på den måten at en ikke trenger ­sangen i skolen, skriver Harald Myklebust.

«Det skal synges i alle fag!»

Så kan det bli et nytt tilbakeslag for sangen i skole og samfunn når det nå blir foreslått at i det mest poetiske faget: Norsk, skal en ikke lenger synge i! Med min beste tanke og fantasi kan jeg absolutt ikke fatte og begripe at dette er seriøst ment.

På tampen av sin politiske karriere (på slutten av 90-tallet) kom daværende undervisningsminister, Gudmund Hernes (Ap) med følgende utsagn: «Det skal synges i alle fag», underforstått at sangen ikke er en musikkform, men et adekvat uttrykk for sjelelig «utluftning» som en må kunne benytte seg av gjennom hele skolehverdagen.

Hvorfor?

Artikkelen fortsetter under annonsen.

• Fellesskapsdannende. Er det noe som skaper samhold, glede og entusiasme, så er det dette med å synge sammen. Hva hadde lekmannsbevegelsen, arbeiderbevegelsen, kirkesamfunnene, for ikke å snakke om landets korbevegelse vært uten en sangbegeistring der verbale verdier ble foredlet og videreført gjennom det å synge sammen. (Hva ville Brann-entusiasmen vært uten en fulltonende sang på Stadion?)

• Identitetsskapende og livgivende. Menneskets iboende sjel og ånd, trenger å få utløp for sine indre følelser, både i heim, skole og samfunn. Det gjør noe med selvfølelsen. De praktisk estetiske fagene, der sangen er sentral, er lagt under press ikke minst på grunn av PISA-slaveriet, med kun fokus på kognitive evner og egenskaper.

Det å kunne få uttrykke seg i sang, spill, lytting, dans, form og farge, samt få utvikle disse skapende og selvrealiserende områder, må ikke forsvinne fra skole- og oppvekstmiljø. De er vesentlige i personlighetsoppbyggingen!

• Sang i Norge. Høgskolen i Vestfold inviterte i 2008 til en dugnad for sangen i skolen, med blant annet Rikskonsertene, Musikkhøyskolen, NLA Lærerhøgskole med flere som medarbeidere.

Bakteppe var blant annet dette: Allmennlærerutdanningen ble «fratatt» sangen. Storting og regjering ville ikke stille som krav til en godkjent lærerutdanning at alle måtte ha sang i sin «portefølje». Altså, en lærer trengte ikke å ha sang i sin «verktøykasse» i skolehverdagen. (Det skulle den spesialutdanne musikklæreren ha ansvar for i den ene musikktimen han hadde i uken).

Er det da noe å undres over at sangen blir borte i skolehverdagen, og nå skal en norsklærer heller ikke kunne synge i norsktimen? Med «Sang i Norge», som takket være blant annet Anders Jahres legat gjorde det mulig å sende gratis klassesett til alle grunnskoler i Norge, ville en oppmuntre til sang.

• Felleskulturell satsing. Vi har på nytt feiret nasjonaldagen vår, ikke i nasjonalismens egoistiske ånd, men i den ånd som nasjonen vår, med våre åndelige og kulturelle verdier og historier vi vil ta vare på, med grunnlag i den over 200-årige grunnlova.

Hvem og hvor mange istemte våre nasjonale sanger og salmer? Korpsene spilte våre nasjonsidentifiserende musikkstykke, og vi ikledde oss nasjonaldraktene. Men ikke bare vi, men våre nye landsmenn gjorde det samme! De ville identifiser seg med våre verdier, selv med sine religiøse verdier, som de i trosfrihetens navn får uttrykke.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

NB: Mange av disse kulturene som vi har fått til vårt land, viser sine utrykk stolt frem, ikke som et angrep på oss, men som i frihetens navn får utfolde seg. (Her vil «Sang i Norge» være et lysende eksempel: Over 40 nasjoner er representert med sanger som en kan synge i skolen og laste ned musikk over nettet til hjelp!)

Med erfaring som høgskolelektor i Lærerhøyskolen, og i folkehøgskolene, vil jeg på det sterkeste oppfordre til aktiv motstand mot at sangen skal stilne i folket vårt, på den måten at en ikke trenger sangen i skolen. Hva vil en god time i norsk – og KRLE for den saks skyld, være uten sang?

For ikke å snakke om i alle de andre fagene som trenger ­stimulans fra en god sang?