Det kristne budskapet er i ferd med å drukne i nissepynt

I det offentlige rom er lite med påminnelser om at verdens Frelser ble født, at Gud ble menneske i Jesus, at mørkets makter er brutt, at vi har håp og liv. 

Jeg har registrert en liten meningsveksling omkring å tenne lys og pynte til jul før den tradisjonelle lillejulaften, 23. desember.

Det virker på enkelte feil å liksom «ta jula på forskudd», å ikke kjenne på spenningen og gleden ved å hilse julen velkommen i et nyvasket, nypyntet hjem.

Kanskje er det noe i det, men jeg tror denne bastionen falt for mange år siden, da det ble stas å smake på julematen på forskudd, ha julebord på jobb, i lag, med venner.

Er det noe som tenker på å spise mer fisk og skrinn mat i desember? Tenker vi at adventstiden har et preg av faste?

Noen tradisjoner er gode og viktige, mens andre vil endre seg med tid. En tradisjon det har tatt meg tid å venne meg av med er forventningen om å drive storrengjøring før jul.

Jeg husker min mor vasket vinduer og som regel endte opp med en forkjølelse. Vaske vinduer i desember?

En bakgrunn for denne rengjøringen er gammel overtro om at en tusse eller nisse kommer og skal inspisere eiendommen og vil være på godlag hvis han får grøt, og at det ellers ikke er noe han kan finne som gjør ham sur og tverr, som da vil gi et dårlig år for dem som bor i huset.

For meg holder det å ha det i orden. Det gir mer mening å ha en grundig vask når våren kommer, en vårrengjøring. Jeg har ikke sans for tusser og nisser.

Det kristne budskapet som hører julen til er i ferd med å drukne i nissepynt. I det offentlige rom er lite med påminnelser om at verdens Frelser ble født, at Gud ble menneske i Jesus, at mørkets makter er brutt, at vi har håp og liv.

Maria og Josef og barnet i krybben finnes vel bare i lukkede rom, kanskje i en kirke, kanskje i et hjem. Det er ikke noe i veien for å endre på dette, og skape nye tradisjoner som peker på Jesus, minner oss i vår hverdag om det vi egentlig feirer: «Det er i dag en frelser født.»

Det finnes mange nye ting som fort blir kalt tradisjon, selv om røttene er rimelig små og tynne. Eksempel på dette er julefilm, julekalender med gaver, julehefter, julefortellinger, og mer av den typen.

Hvis jeg nevner Rudolf, Nissemor, Frosty, Kalle, hvilke assosiasjoner dukker opp?

Det fine med tradisjoner er at vi faller inn i forventninger og handlingsmønstre, at overleveringer blir videreført, men det er godt og nyttig å gjøre noen valg i samme slengen: Hvilke tradisjoner vil jeg videreføre? Hva vil jeg bygge opp om?

Jeg for min del vil gjerne pynte med lys og skape forventning som kan peke på Jesus, Gud blant oss, forsmaken på det evige livs lys.

Jeg vil unngå å pynte med nisser, men vil ha fram Maria og Josef og barnet, spille gode kristne julesanger, skape lys i mørket.

Jeg feirer Kristmesse. God jul!