Det er Mesteren som skal tilbes, ikke midlene

Mosebøkenes beretning om kopperslangen i ørkenen er en fantastisk beretning, som også Jesus bruker når han skal forklare Nikodemus hvordan en skal bli født på ny.

Som resultat av synd sendte Gud livsfarlige slanger inn blant Israelsfolket. Mange ble drept, men Moses gikk i forbønn for folket. Da sa Gud at Moses skulle lage en kobberslange og sette på en stang. «Og det gikk slik at når en mann ble bitt av en slange, berget han livet ved å se på kobberslangen.» (4. Mosebok 21:9)
I Johannes 3:14-15 sier Jesus: «Og slik Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli løftet opp, at hver den som tror på ham, skal ha evig liv.»

Så langt fantastisk. Det kreves ingen prestasjon for å bli frelst. Bare en reaksjon.

Men så leser vi i 2. Kongebok 18:4b: «Han nedla offerhaugene, slo i stykker steinstøttene, hogg ned Asjera-pælene og knuste kobberslangen som Moses hadde laget. Helt til den tid hadde israelittene ofret til slangen. De kalte den Nehusjtan.» Hva har skjedd? Israel har begynt å dyrke midlet mer enn formidleren. Eller gaven fremfor giveren, om du vil.

Da blir alt feil. Det må vi holde klart for oss i dag også. Bibel, bønn, dåp, nattverd eller nådegaver, ikke engang korset, hadde hatt noen betydning om ikke Jesus gav seg hen i døden for å sone vår synd - for så å tilby oss det evige livet gjennom sin død og oppstandelse.

Håkon C. Hartvedt
forfatter og lærer