Det endte med glede

Fangevokteren hadde veltrente muskler. Han var en pliktoppfyllende mann. Han gjorde det byens styresmenn sa: Tok ansvar.

Publisert: 02.01.2012 16:16

Hverken Paulus og Silas skulle få rømme. Best å sette føttene deres fast i stokken.
Han la seg i naborommet. Hm. Hørte han sang?
Han la sverdet ved senga og sovnet. Plutselig rister og buldrer det. Lys våken farer han opp. Stirrer omkring seg. Under det forrige jordskjelvet holdt dørene seg lukket. Ingen rømte. Men nå? Nå er det åpen adgang til forretningsstrøket - for Filippis kriminelle!
Karrieren som fangevokter er nok over. Idet han tar sverdet for å gjøre det slutt, hører han Paulus rope fra tussmørket. «Vi er her alle!» Tusen tanker farer gjennom hodet. Han husker den besatte slavepikens gjentatte rop: «Disse forkynner frelsens vei» (Apg 16:17). Han gjør en beslutning. Nå må andre hensyn vike. Nå må jeg høre dem selv. Nå er sannhetens øyeblikk. Skjelvende kaster han seg på kne foran Paulus. Han lytter. Evangeliet baner seg vei til hjertet. Han blir døpt.
Med takk åpner han hjemmet sitt. Steller fangenes sår. Gir dem mat. Lukas sier: «Og han gledet seg etter at han med hele sitt hus var kommet til troen på Gud» (Apg 16:34).
Du underets Gud. Frelsens Gud. Gledens Gud. Ære være deg! Amen.

Egil Sjaastad
førstelektor Fjellhaug Internasjonale Høgskole

For å lese kommentarene eller selv kommentere saken må du være innlogget på Facebook i samme nettleser som du bruker når du besøker dagen.no. Har du fortsatt problemer kan du skrive til frontsjef@dagen.no

På forsiden nå