«… derfor overga Gud dem»

Å gi etter for syn­den og inn­ret­te livet sitt i strid med Guds bud, er å leve i mør­ket. Den som vel­ger mør­ket, over­gis til mør­ket.

«De fulg­te sitt hjer­tes lys­ter,der­for over­ga Gud dem til uren­het …» (Rom 1:24).

Gud er nid­kjær. Han tåler ingen kon­kur­rent om hjer­te­ne våre. Han rea­ge­rer med vrede mot synd og uren­het (v. 18).

Og denne Guds vrede er ikke bare en fram­ti­dig vir­ke­lig­het - på «vre­dens dag» (Rom 2:5).

Den er virk­som her og nå: «Guds vredeåpen­ba­res fra him­me­len …» (1:18).

Å for­tie eller for­nek­te dette er å for­tie eller for­nek­te store deler av Bi­be­len.

Hvor­dan åpen­ba­res vre­den?

Det skjer blant annet ved at Gud over­gir men­nes­ket til syn­den. Og syn­den bærer straf­fen i seg.

Apos­te­len nev­ner spe­si­elt kjønns­mo­ra­len.

Mange av­vi­ser Guds nor­mer for for­hol­det mann/kvin­ne. Han ek­semp­li­fi­se­rer med de mange i sam­ti­den som levde sek­su­elt sam­men med noen av ens eget kjønn.

Men han gir også en rekke ek­semp­ler på andre syn­der. Tenk over de tra­gis­ke føl­ge­ne av hver av disse syn­de­ne som nev­nes i Rom 1:29-31:

Urett, umo­ral, grå­dig­het, ond­skap, mis­un­nel­se, mord­lyst, strid, svik, falsk­het, slad­der, bak­ta­lel­se, hat mot Gud, vold, over­mot, uly­dig­het, upå­li­te­lig­het, ukjær­lig­het og ubarm­hjer­tig­het.

Å gi etter for syn­den og inn­ret­te livet sitt i strid med Guds bud, er å leve i mør­ket. Den som vel­ger mør­ket, over­gis til mør­ket.

Men Gud kal­ler på syn­de­ren og ber ham om­ven­de seg (Rom 2:4). Det vil vi lese om i mor­gen.