Den enkle vekkelsesbønnen

Vi kan kommunisere med vår Pappa i Himmelen på et enkelt vis.

Da jeg startet Bønnesenteret i Levanger var den en som sa til meg:

Om du skal holde på i flere år med dette, og dere skal holde ut, så må du lage bønneritualer som dere kan praktisere på senteret.

Det var som det ropte inni meg: nei, nei, nei. Min livshistorie er nettopp det motsatte, den enkle og naturlige bønn er slitesterk!

Selv kom jeg fra en statskirkebakgrunn der gudstjenestelivet for det meste besto av rituelle bønner. Min opplevelse av dette var at det gav meg lite.

Så møtte jeg bønnedamene i pinsemenigheten Filadelfia Bodø, mens jeg var fisker. Deres bønneliv og bønnepraksis var som en frisk vårvind inn i mitt liv. Så enkelt, så ekte og så gledefylt. Deres bønneliv var preget av utsagn som «det er jo så herlig å be til Gud, bønn er så vidunderlig, nå skal vi ha et salig bønnemøte».

Jeg så hvordan øynene deres strålte ved å snakke om det friske livet som de hadde med Gud i bønn. Jeg drømmer så om å ta vare på denne bønnestilen og blankpusse igjen denne bønnetradisjonen som jeg kaller vekkelsesbønnen. Og jeg ønsker så å plante det i unge mennesker sitt liv slik som jeg ble forvandlet som 16 års gammel gutt av dette.

Bakgrunnen for denne bønneformen finner vi blant annet beskrevet i Apostlenes gjerninger kap.1 og kap. 4 og har siden fulgt vekkelsesbevegelsene opp gjennom historien, inklusiv de mange vekkelser som har preget landet vårt på 1800 og 1900 tallet.

Det enkle bønnelivet var, og er selve fundamentet i de gjentatte vekkelser over alt i verden, også de som har kommet over Norge. Pastor og forsker J. Edwin Orr som har forsket mye på vekkelser i historien sier; «Historien er taus om vekkelser som ikke har startet med bønn.»

Min gode venn pastor Jan Halvorsen som har skrevet en bok om Hans Nielsen Hauge forteller om de sterke bønnemøtene i Fredrikstad under Haugevekkelsen. De kunne be langt på natt fordi det lå en slik herlighet over deres bønneliv.

Siden fortsatte dette i Franson-vekkelsen, og den læstadianske vekkelsen hadde bønnemøter der stedet skalv når de ba til Gud.

Baptistvekkelsen var på samme måte båret av et sterkt bønneliv.

Pinsevekkelsen var båret av bønnemøtekristne som elsket å be til Gud. De hadde bønnenetter, søkemøter, og bønnemøter som kunne vare i mange timer i strekk.

Under Lunde-vekkelsen, og Mangs-vekkelsen i Oslo var det et meget sterkt bønnemøteliv som bar det hele i år etter år.

Under de sterke vekkelsene med Henry Johansen var bønnelederen Armin Gesswein fra USA med, og han sier: «Ikke før jeg kom til Sør-Korea opplevde jeg igjen slike bønnemøter som vi hadde i Stavanger og Haugesund under vekkelsene der.»

Det som bar vekkelsen var den enkle, friske, gledesfylte, og tårevåte bønnen. Dette er den bønnen vi møter i hele Apostlenes gjerninger, og som var beordret av Jesus selv i kap 1,4.

Bønnemøtet på øvresalen var utskytningsrampen for vekkelsen i Jerusalem, og gav oss en arbeidstegning for alt framtidig vekkelses-arbeid der vi regner med et gjennombrudd ved Den Hellige Ånd.

I snart 14 år nå har vi drevet Nordisk Bønnesenter på Levanger. I årenes løp kommer det flere tusen til denne lille byen i Nord-Trøndelag for å besøke Bønnesenteret.

Så manges liv har blitt forvandlet, sterke helbredelser har skjedd, og mange har blitt frelst i bønnerommene våre.

Hva er årsaken til dette?

Svaret er livet som flyter ut fra den enkle bønn og lovprisning. Gudsnærværet som kommer når vi søker Ham, og Ham alene.

Så mange sier at det sterke med å komme til Levanger er nettopp atmosfæren som hviler over Bønnesenteret. Lovsang og bønn skaper guddommelig atmosfære fordi det drar Himmelen ned til oss.

Vi trenger absolutt ikke bønneritualer for at det skal fungere. Vi har ingen bønnemantra eller bønneritualer på senteret hos oss. Grunnen er at det vil føles helt unaturlig for det hjerte til hjerte-forholdet vi har til vår himmelske Far.

Like lite som jeg ritualiserer mitt forhold til Liv min kone, vil jeg ritualisere mitt liv med Gud. I en relasjon som går fra hjerte til hjerte fra ånd til Ånd er nettopp naturligheten, ektheten og enkelheten i lovprisning og bønn så viktig. Det er hva vi har som en bærebjelke i det vi tror og holder på med hele tiden på Bønnesenteret.

Mye lovprisning, enkel bønn og forbønn der Jesus er i fokus hele tiden. Vi tror dette bevarer oss midt på veien og hjelper oss å ivareta vekkelsesbønnen fra vekkelses-generasjoner som har gått foran oss.

Opp gjennom historien har det enkle bønnefolket båret vekkelsens liv i dette landet. Mange var ikke kjent av noen, du så dem aldri i aviser eller på noen plattform. Men i det skjulte bar de fram Guds rike gjennom bønn, denne oppgaven vil vi nå ta på alvor.

Vi ber for Norge, vi lovsynger, og tilber og vi tror av hele vårt hjerte at vi er med og skaper en forandring i dette landet.

Jesus har gjort bønnelivet så enkelt for oss at det skulle være mulig for alle å gripe det. Han sier «be så skal du få, for den som ber han får».

Det kan ikke sies enklere. Går du til religionene så er bønn komplisert, du må be etter visse mønster, på visse måter, i visse stillinger, og retninger. Men for den kristne bønn er vi løst fra alt dette, og kan bare kommunisere med vår Pappa i Himmelen på et enkelt vis.

Vi er ikke fullkommen i det vi gjør, men vi har valgt den enkle veien som vi ser fungerer for så mange. Og det er salighetens vei i det enkle livet med Gud. Bønn er vidunderlig, tenk at vår Far har gitt oss denne veien, lagt det inn i hele skaperverket slik at lengselen ligger der i oss til å søke Ham, det er nåde over nåde.

Det ligger i ditt hjerte, og Herren kaller deg til å ta ut mer av den innefrosne kapitalen som ligger i ditt liv på bønnens område. 1.Kor.1,9.