KVITSUND: Når en så stor andel av elevene går ut og gir sterk støtte til skolen, tyder det på at skolen er på et godt spor. Men de som har uttalt seg administrativt på skolens vegne har bare i mindre grad signalisert i media å ta tak i situasjonen til «den einskilde eleven» så langt jeg har fått med meg, skriver innsenderen.

«Den einskilde eleven»

For at skolen skal bli enda bedre er det nå viktig å behandle tidligere enkeltsaker i lys av opplæringsloven og møte «den einskilde eleven» på elevens premisser og sørge for at eleven får et trygt og godt skolemiljø.

Tirsdag 1. september stod en tidligere ansatt ved Kvitsund gymnas, Siri Myklebust, frem i avisen Dagen med alvorlige anklager mot skolemiljøet der.

Blant annet skal det ha vært en episode som flere elever skal ha opplevd ubehagelig og blitt redde av, i en norsktime, hvor læreren hadde med seg en øks. Episoden havnet som en elevklage på bordet til Fylkesmannen i Vestfold og Telemark i 2019.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

I elevklagen og annen korrespondanse som Dagen har fått tilgang til, kommer det frem at flere elever og foresatte har reagert på episoden og uttrykt bekymring for skolemiljøet. Myklebust nevner at minst 20 elever ved skolen ikke har hatt det bra på grunn av skolemiljøet.

Så står «økselæreren», Oddvar Hægeland, frem i Dagen onsdag 30. september med sin versjon av det som hendte og sier blant annet at ingen viste redsel eller ytret noe ubehag i forbindelse med at øksen ble benyttet.

Det kan nok være en høy terskel for å gå frem til læreren i etterkant av timen, mens de andre elevene er i ferd med å forlate klasserommet, og fortelle om at de ble redde av økseepisoden. Men elevene kan allikevel ha opplevd redsel som kan manifestere seg i etterkant.

Hvis noen elever ble redde, er det all grunn til å ta tak i dette og møte «den einskilde eleven». Elevene kommer med ulik ballast, og det er nok ikke alle som ser ulike former for ironi og humor på samme måte.

I Dagen 4. september skriver leder av Foreldrerådets arbeidsutvalg ved Kvitsund, Harald Simonsen, blant annet at enkelte elever kan ha opplevd ting som for dem kan ha vært negativt og leit, og om økseepisoden skriver han at: «Det er ikke alltid de valg man tar er de beste» (sitat).

I Dagen 4. september står også 91 Kvitsund-elever frem og uttrykker at de ikke kjenner seg igjen i de negative beskrivelsene av Kvitsund. De gir gjennom flere elevsitater ros til skolen og skriver at de trives veldig godt der.

Det som kanskje er litt rart, er at de elevene som Myklebust har snakket med, og som sier at de ikke opplever et trygt skolemiljø, blir lite omtalt, så langt jeg kan se.

Det er sannsynlig at det også blant de 91 elevene er noen som har gjort seg opp tanker rundt hvorfor de 20 elevene opplever miljøet ved skolen utrygt. Er dette et tegn på at det kan være ulike fraksjoner av elever ved skolen, eller har det gått «helt under radaren» for de fleste?

Artikkelen fortsetter under annonsen.

I Dagen 3. september skriver forsker Tove Flack ved Universitetet i Stavanger at skoler må gjøre et grundig arbeid for å avdekke hvordan elevene har det. Hun kommer også med et relevant spørsmål som jeg siterer: «Hvordan kan elever som går i samme klasse eller på samme skole ha så ulike oppfatninger av samme situasjon?» Er det slik hun hentyder at noen er «innafor» og noen ikke er det?

Hvis vi går til opplæringsloven, kan vi lese i paragraf 9A-2 at «Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring». Dette gjelder alle elever. I paragraf 9A-4 er det understreket at fokuset skal være på «den einskilde eleven».

Nedenfor er gjengitt 3., 4. og 5. avsnitt direkte fra loven: «Ved mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø, skal skolen snarast undersøkje saka. Når ein elev seier at skolemiljøet ikkje er trygt og godt, skal skolen så langt det finst eigna tiltak sørgje for at eleven får eit trygt og godt skolemiljø. Det same gjeld når ei undersøking viser at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. Skolen skal sørgje for at involverte elevar blir høyrde. Kva som er best for elevane, skal vere eit grunnleggjande omsyn i skolen sitt arbeid.»

Loven har altså et stort fokus på «den einskilde eleven». Som i så mange andre saker er det vanskelig å ta stilling til og gi en vurdering av situasjonen ved Kvitsund på bakgrunn av medieoppslag. Når en så stor andel av elevene går ut og gir sterk støtte til skolen, tyder det på at skolen er på et godt spor.

Men de som har uttalt seg administrativt på skolens vegne har bare i mindre grad signalisert i media å ta tak i situasjonen til «den einskilde eleven» så langt jeg har fått med meg. For at skolen skal bli enda bedre er det nå viktig å behandle tidligere enkeltsaker i lys av opplæringsloven og møte «den einskilde eleven» på elevens premisser og sørge for at eleven får et trygt og godt skolemiljø.

Les også
«Økselærlingens» historie
Les også
Sjokkert over ugjenkjennelig bilde av Kvitsund Gymnas
Les også
Forsker: Skoler må arbeide grundig for å avdekke hvordan elevene har det