«De visste om det, og de lot det skje»

Når man står overfor tårene hos mennesker som har opplevd sterk og langvarig smerte i møte med kristne ledere, skal man argumentere svært godt for å forsvare at dette kun bør omtales i lukkede rom.

Det var litt ut på ettermiddagen, og det nærmet seg deadline. Vanligvis er jeg forsiktig med å ta telefonen på denne tiden når samtalen kommer fra ukjente numre. Lengre samtaler kan fort føre til høyt stressnivå når avisen skal gjøres ferdig.

Men denne samtalen gjorde et spesielt inntrykk. Forkynneren i den andre enden fortalte om sine erfaringer medSannhetens Ord Bibelsenter. Jeg la fra meg det jeg holdt på med, og lyttet. Like i forveien hadde jeg skrevet en lørdagsleder med tittelen«Kristen og kritisk».

Der skrev jeg blant annet litt om hvor viktig det er at også kristne ledere tåler spørsmål. Og om hvor farlig det kan være når spørsmål og kritiske innvendinger blir kneblet, gjerne ved hjelp av åndelig maktspråk.

Denne våren har det vært forunderlig å legge merke til hva som har skjedd. Det begynte med VGTVsFrelst-serie. Jeg lurer på omRut Helen Gjævert visste hva hun dro i gang. For her har historiene kommet, en etter en.

Først var detJesus Revolution. Så kom boken omAnders Torp. Så kom historien omSentermenigheten i Asker. Og nå de siste ukene har vi her i avisen skrevet en del om Sannhetens Ord.

For mange av leserne våre er antakelig alle disse miljøene relativt ukjente. En del synes kanskje det har blitt for mye stoff om disse kristne sammenhengene. Og en del har reagert på summen av negativt stoff.

Det er forståelig at man kan gjøre seg slike tanker. Og det er ikke slik at vi i Dagen har noen spesiell glede i å løfte frem negative trekk ved kristne menigheter. Tvert imot. Ofte er det med tungt hjerte vi setter saker på trykk. Men vi har den enkle overbevisning at det er bedre å omtale kritikkverdige forhold enn å la dem forbli i det skjulte.

Naturligvis finnes det forhold som ikke egner seg i offentligheten. I flere av disse sakene har det vært gjort avveininger. Da jeg anmeldte Anders Torps bok, var det mye informasjon jeg utelot. I det vi har skrevet om Sannhetens Ord, er det mye informasjon som ikke har kommet på trykk. Sånn er det nesten alltid i slike saker.

Jeg tror det er riktig å si at i de sakene som har gått denne vinteren og våren, er Sannhetens Ord den det er vanskeligst å få etablert fakta i. Historier står mot historier. Spørsmål blir møtt med taushet. Ledelsen vil ikke stille til intervju. Man må se etter mønstre for å forstå. Det er det vi har prøvd å gjøre.

Et par erkjennelser har i løpet av våren sunket inn hos meg med fornyet styrke. Jeg kjenner på takknemlighet overfor Rut Helen Gjævert. Det er ikke nødvendig å gå god for alt som ble sagt i Frelst-serien, og man trenger ikke slutte seg til alt hun har hevdet. Men jeg mener hun har gjort Kristen-Norge en tjeneste ved å sette søkelyset på maktforhold i kristne miljø.

Jeg tror jeg har til gode å møte kristne ledere som med hensikt misbruker makt for å styrke sin egen stilling og for å utnytte andre. Men jeg tror jeg har møtt ledere som, uten å være klar over det, har en slik virkning på sine omgivelser.

Da tror jeg det er bedre at dette blir satt ord på enn at det får fortsette. Det er ikke noe mål å drive skittkasting eller uthenging av enkeltpersoner. Men det er et mål å bidra til at kristne miljøer får være sunne, slik at de kan fremme evangeliet snarere enn å stå i veien for det.

Som nevnt i en tidligere kommentar var jeg for ikke så lenge siden og så den Oscar-vinnende filmen«Spotlight» på kino. Særlig én setning sitter igjen hos meg. «De visste om det, og de lot det skje.»

Det er en av journalistene som sier dette, i frustrasjon over at gravearbeidet i avisen Boston Globe går for sakte. Dem han snakker om, var de katolske prestene i byen som visste om at prestekolleger forgrep seg på barn, uten at de grep inn. Nå har det heldigvis ikke vært snakk om slike saker i de miljøene som har vært omtalt denne våren. Men logikken kan overføres.

Når man står overfor tårene hos mennesker som har opplevd sterk og langvarig smerte i møte med kristne ledere, skal man argumentere svært godt for å forsvare at dette kun bør omtales i lukkede rom.