Dårlig nytt for afghanistans svakeste

Sjokk, bekymring - og beundring. Dette er tre av mange reaksjoner etter drapene på åtte utenlandske helsearbeidere og to nasjonale tolker i Afghanistan forrige uke.
Vi er sjokkert over det meningsløse og barbariske ved tragedien. Den eneste overlevende etter overfallet forteller at helsearbeiderne ble stilt opp på rekke og skutt, en etter en. Det var en ren henrettelse. Hva tenkte de, der de sto, og så hva som skjedde med kollegaene?
Helsearbeidernes arbeidsgiver, International Assistance Mission (IAM), skriver på hjemmesiden sin at de «protesterer mot de meningsløse drapene på mennesker som ikke har gjort annet enn å tjene de fattige». Dette er en protest vi slutter oss til.

Vi fylles også av dyp bekymring for utviklingen i Afghanistan. Leger Uten Grenser, Røde Kors og Kirkens Nødhjelp opplever alle at sikkerhetssituasjonen for hjelpeorganisasjoner er blitt forverret det siste året. Forverringen skyldes ikke bare at krigen brer seg, slik at flere områder blir svært risikable å jobbe i. Mye tyder også på at hjelpearbeidere blir sett på som mål i krigen. Angrepet på et FN-gjestehus i Kabul i fjor høst, er trolig et eksempel på dette.

Hvis hjelpeorganisasjoner defineres som ikke-uavhengige, og del av invasjonsstyrkene i Afghanistan, er dette dramatisk: Det blir farligere å være hjelpearbeider i landet, og det blir vanskeligere å nå ut med nødhjelp. Allerede nå ser man tegn til at organisasjoner trapper ned nærværet av utenlandsk personell og har problemer med å rekruttere nye medarbeidere. Hva da med den lidende sivilbefolkningen? Vil noen heretter ta risikoen på å drive øyeklinikk i Badakhshan-provinsen, slik legeteamet fra IAM gjorde?
Børge Brende, generalsekretær i Røde Kors, sa i helgen at vi har en moralsk forpliktelse til å hjelpe fattige afghanere, men at denne forpliktelsen må veies opp mot sikkerhetsrisikoen. Blir risikoen for stor, er det først og fremst de fattige afghanerne som får lide.

Bekymringen skyldes også at det på forsommeren ble pisket opp en svært fiendtlig stemning mot kristne i Afghanistan. I etterkant av et TV-innslag som viste dåp av afghanske konvertitter, gikk en fremstående politiker ut og sa at konvertitter burde henrettes offentlig. Hendelsen førte til den reneste klappjakt på afghanske kristne. I samme tidsrom ble kristne bistandsorganisasjoner, deriblant Kirkens Nødhjelp, hengt ut og beskyldt for å drive misjon og omvende afghanere. KN avviser tvert at de har drevet misjon, men beskyldningene kan likevel ha gjort sin skade.

Når vi også sitter igjen med beundring etter den tragiske hendelsen, handler det om at vi har fått et glimt inn i livene til hjelpearbeidere som risikerte livet for å hjelpe. Helseteamets leder, Tom Little, har bodd og arbeidet i Afghanistan i over 30 år. Mange ganger har det vært nære på. Han har levd på flukt og i dekning, overlevd rakettangrep og blitt arrestert. Likevel fortsatte han. Det står det enorm respekt av. «Han var ikke fryktløs, men han hadde funnet fred med fare», uttaler broren, John Little, til New York Times.