Dåp er kirkesplittende, hva med likekjønnet ekteskap?

Ulikheten i dåpssyn er jo faktisk kirkesplittende. Man kan ikke forkynne et baptistisk dåpssyn i lutherske menigheter, og man kan ikke forkynne et luthersk dåpssyn i pinsemenigheter.

Uenighet om likekjønnet ekteskap er ikke kirkesplittende blir det hevdet, også av de biskopene i Den norske kirke som mener at ekteskap bare er for kvinne og mann. Blant annet sier biskop Stein Reinertsen i et intervju i Dagen den 22.04 at selv om dette er et vesentlig spørsmål, bør enheten bevares.

Men for meg som pinsevenn melder det seg her et annet interessant spørsmål: Hva med ulikhet i dåpssyn? Det er jo faktisk kirkesplittende. Man kan ikke forkynne et baptistisk dåpssyn i lutherske menigheter, og man kan ikke forkynne et luthersk dåpssyn i pinsemenigheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Men nå skal det altså være mulig å formidle to ulike syn på homofile ekteskap i Den norske kirke. Det ene synet sier ja til likekjønnet ekteskap, og det andre sier nei. Begge syn er godtatt. Betyr dette at de konservative biskopene mener at uenighet om likekjønnet ekteskap er en mindre alvorlig sak enn ulikt dåpssyn? Det vil jo være en naturlig konsekvens å trekke, slik den rådende praksis nå er i Den norske kirke.

Nå vil noen muligens si at det er historiske grunner til at forskjellig dåpsoppfatning er splittende, og at dette ville vært annerledes nå – om dette spørsmålet først hadde blitt brakt på banen i dag.

Men med tanke på Den norske kirke er dåpssynet så forankret i de lutherske bekjennelsesskriftene at dette neppe vil bli endret.

I 1.Tim 1,10 sidestiller Paulus homoseksuell praksis med det å drive hor. Og i 1.Kor 6,9–10 skriver han at homoseksualitet er en av de synder som kan føre til at man ikke får «arve Guds rike». Dette er alvorlige ord.

Men om man mener at det skal finnes rom for to syn, et syn som sier det stikk motsatte av Paulus – nemlig at homoseksuelle ekteskap har Guds velsignelse – da kan vel dette spørsmålet ikke være så alvorlig? Det må være mindre alvorlig enn ulikt dåpssyn i alle fall.

Som pinsevenn kan jeg uten problem samarbeide med lutheranere om gudstjenester, forkynnelse og evangelisering – på tvers av kirkesamfunnsgrensene. Vi er ett i Kristus og forkynner den samme Kristus, på tross av forskjellig dåpssyn. Men spørsmålet om likekjønnet ekteskap derimot er kirkesplittende.

Dette punktet er langt mer fundamentalt enn ulikt dåpssyn. For det første handler det om Guds skaperordning når det gjelder ekteskap, familie og barn (1.Mos 1,27–28). Ekteskapet som en eksklusiv ordning for kvinne og mann er bekreftet av Jesus (Mark 10,6–8). Og Paulus skriver altså at homoseksualitet bryter med Guds ordning på en slik måte at man risikerer å ikke arve Guds rike.

Jeg mener at striden om likekjønnet ekteskap er en parallell til striden om arianismen i oldkirken. Eller, for å trekke en annen parallell som er veldig relevant for meg som pinsevenn: striden om læren «Jesus alene». Dette er en lære som oppstod innen Assemblies of God, i dette samfunnets startfase. Det er et syn som benekter treenigheten og som hevder at bare Jesus er den guddommelige person. Faderen er bare et navn på Jesus, og Den Hellige Ånd er også bare et navn på Jesus.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Assemblies of God sa et definitivt nei til denne læren i 1916, og mistet med det mange forkynnere og menigheter. Spørsmålet er kirkesplittende. På lignende måte er dette med likekjønnede ekteskap kirkesplittende.

Går de som hevder denne form for «Jesus alene»-lære fortapt? Det vil jeg ikke si. Men læremessig er det så alvorlig at samarbeid om forkynnelse og gudstjenester ikke er mulig. Slik forholder det seg også med det syn som sier ja til likekjønnede ekteskap.

Med Den norske kirkes vedtak om to syn og to liturgier under samme tak må spørsmålet om økumenikk drøftes på nytt. Den såkalte Calmeyergatelinjen er en mulighet. (Uttrykket er hentet fra et møte i 1920 om hvordan man skulle forholde seg til liberale teologer og prester.)

I dagen situasjon: Man samarbeider om forkynnelse og gudstjenester med dem man oppfatter som bibeltro, men ikke med dem som forsvarer likekjønnede ekteskap.