«Dagen derpå» for KrF?

Jeg har stor tro på at KrF vil kunne reise seg, og igjen erobre tapte mandater i østlandsfylkene til neste stortingsvalg.

I uker og måneder før stortingsvalget har Dagen gjennom lederartikler og redaksjonelt stoff nesten daglig gitt til beste kritiske, og av og til temmelig sure innspill om KrFs påståtte manglende muligheter til å oppnå et godt valgresultat.

Kritikken har handlet mye om partiets syn på regjeringsspørsmålet, men også om partileder Knut Arild Hareides innsats for partiet. Ja, det gikk en stund så langt at lederskribenten mente at Hareide burde droppet sommerferien dersom partiet skulle ha mulighet til å oppnå gode resultater til valget.

Og nå i tiden etter valget har avisen budt på overskrifter som «KrF på kanten av stupet» og «KrFs siste valg over sperregrensen» – og så videre.

I nyhetsmorgen i NRK 15. september uttalte redaktør Vebjørn Selbekk at KrF nå har blitt et «bibelbelteparti» med utgangspunkt i at partiet nå bare har stortingsrepresentanter i Telemark og vestlandsfylkene.

Av dette mente han å kunne slutte at partiet nå vil stå for en mer konservativ politikk, i og med at partiet i den perioden vi nå går inn i, ikke har representanter i østlandsfylkene.

Det har undret meg at Dagen, som en kristen avis som er opptatt av å kjempe for mange av de samme verdiene som KrF, finner det naturlig å benytte så vidt mye spalteplass og energi på å spre så mye negativ omtale av det partiet som tross alt står avisen nærmest i saker som tvillingaborter, genforskning, aktiv dødshjelp, søndagsåpne butikker, alkoholpolitikk og offentlige bevilgninger til tros- og livssynssamfunn, for å nevne noe.

Dersom det bildet Dagen har tegnet av KrF hadde avspeilet virkeligheten bedre, ville trolig de to ytterpartiene, PDK og Verdipartiet gjort et desto bedre valg. Men med PDK sine cirka 8700 stemmer og Verdipartiets vel 200 stemmer, kan man ikke se noen slik tendens.

Dessuten kan jeg vanskelig se at listekandidatene fra østlandsfylkene har vist noe annet enn at de står for en klassisk KrF-politikk. Navn som Hans Olav Syversen og Anders Tyvand skulle være overbevisende eksempler på dette.

Hvilken hensikt kan avisen Dagen ha med å tegne et så helsvart bilde av KrF i sine lederartikler og i NRK-intervjuer? Det synes jeg avisen burde gi leserne et svar på. Det har dessuten slått meg at Dagen midt i sin konservatisme ofte tegner et langt mer positivt bilde av Frp og delvis i Venstre.

Det kan få noen av oss lesere til å undres over at ideer om ytterligere sekularisering er mer spiselige for avisen når de kommer fra disse partiene enn for eksempel fra Arbeiderpartiet?

At KrF har gått så mye tilbake ved dette valget, mener jeg er et sammensatt fenomen. Den største årsaken vil jeg tro er den generelle sekulariseringen som over tid har gjort seg gjeldende i det norske samfunnet.

Men lite presise antydninger om regjeringsalternativer fra partiets side, må nok også kunne antas å være en medvirkning til tilbakegangen.

Selv har jeg vært medlem av KrF bare de siste to årene, og det som brakte meg til partiet var først og fremst den stadig framvoksende sekulariseringen, abortspørsmålet og den nedvurderingen vi generelt ser når det gjelder menneskeverdet.

Skal KrF ha håp om å favne så vidt som mulig, med basis i disse spørsmålene, må vi være klare på at KrF først og fremst er et politisk parti – ikke en rettroende menighet.

Da gjelder det å finne pragmatiske former for samarbeid i den hensikt å få gjennomført mest mulig av partiprogrammet. Å bruke tid og energi på tapte saker, som for eksempel ekteskapsloven anser jeg som spilt møye i dagens virkelighet.

Like fullt kan en selvsagt ha sine meninger om dette spørsmålet, men skal en oppnå resultater, må en først og fremst være på banen når avgjørelsene tas.

Jeg har stor tro på at KrF vil kunne reise seg, og igjen erobre tapte mandater i østlandsfylkene til neste stortingsvalg. Men det krever innsats av alle oss som har tro på dette partiet.

Jeg håper også på litt mer positiv drahjelp fra Dagen i framtiden, slik at KrF igjen kan bli representert i Oslo, Akershus, Østfold og Vestfold.