Da kyrne stod vakt

I dag handler andakten om hvordan Gud brukte 23 kyr for å verne og gi trygghet til ett av sine barn.

I går fortalte jeg om hvordan Gud brukte en flue for å lede en mann til frelse.

I dag skal jeg fortelle om hvordan Gud brukte 23 kyr for å verne og gi trygghet til et av sine barn.

Jeg hørte historien i sommer, og det var en misjonskvinne som fortalte:

– Vi har en hytte i et fjellområde ved Ølmedal i Rogaland. En fin plass der vi slapper godt av, mannen min og jeg. En helg skulle min mann på et styremøte i Oslo, og jeg tenkte at da kunne jeg ta meg en tur til hytten alene. Jeg fælte litt, for jeg var ikke vant til å være alene der, og hytten lå langt utenfor allfarveg.

– Du blir ikke alene likevel. Jesus er med deg, sa min mann. Og jeg dro. Vel fremme i hytten kjente jeg på en forunderlig fred, og da jeg skulle legge meg for natten opplevde jeg noe forunderlig.

23 kyr fra gården nedenfor, som lå så langt vekke at jeg ikke kunne se den, kom og stilte seg opp i to rekker, som soldater foran inngangsdøren til hytten. Der ble de stående helt i ro.

– Ja, ja, de går vel snart ned igjen, tenkte jeg, før jeg sovnet. Men da jeg gløttet ut vinduet om morgenen, stod de der fremdeles, på akkurat samme plassen. Først da de så meg, ruslet de rolig nedover mot gården igjen, og da jeg passerte dem på vei hjem, lå de alle på marken, sikkert trøtte etter å ha stått vakt hele natten.

– Forunderlig, og for meg et velsignet vitnesbyrd om Guds omsorg, sluttet misjonskvinnen.