Da jeg møtte Hans Anker Jørgensen
Det var veldig spennende å få bli bedre kjent med den nordiske salmetradisjonen. Salmer er ikke en fiksert størrelse, men må hele tiden skrives på nytt.
På den måten kan de tale inn i sin samtid og bygge bro mellom våre liv og fortellingen om snekkersønnen fra Nasaret.
For litt over en uke siden var jeg med på Salmereisen 2018 som Norsk hymnologisk forening arrangerte.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det var en festreise i levende nordisk kirkehistorie. Men Eyvind Skeie som reiseleder og møter med blant annet Svein Ellingsen, Holger Lissner og Hans Anker Jørgensen ble et bredt felt av nordiske salmer de siste 50 årene dekket.
For meg var likevel det å treffe Hans Anker Jørgensen høydepunktet. Jeg har vært fascinert og inspirert av hans salmer helt siden jeg kjøpte den enkle lille «Tillæg til Den Danske Salmebog» en gang på slutten av forrige årtusen. Siden det har jeg fulgt ham og hans salmer – og de har fulgt meg i liv og tjeneste.
Her vil jeg dele tre ting som etter mitt syn særlig utmerker og særpreger hans salmer, og som jeg tenker er viktig.
Det første er det åpenbare. Han skriver ofte ut fra byens perspektiv. Vi har mange salmer som henter sine bilder fra naturen, men jeg er fra en by og folk flest lever sine liv i byer. Jørgensens motiver skaper en gjenkjennelse og identifikasjon hos meg som mange andre salmer ikke gjør.
I sin aftensalme «Nu svinder dagen bort bag aftenskyer» (Tillæg… nr. 903) lyder første vers slik: Nu svinder dagen bort bag aftenskyer. Trafikken strømmer ud mod sovebyer. Nu ryddes op, nu tages brusebade. En arbejdsdag er endt, og byens lys er tændt, i hus og gade.
Vi hentes rett inn i virkeligheten slik den er for mange.
Han tar imidlertid virkelighetsnærhet videre inn i langt flere områder. Aftensalmen utvikler seg videre med en veksling mellom vakker og brutalt ærlig beskrivelse av livet.
Nu trykkes blide kys på barnekinder, der vækkes vilde håb og bitre minder. Nu vælder tanker frem med angst og længsel. Nu nydes øl og vin og nervemedicin i verdens fængsel.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Salmen slutter med en bønn om å la et nytt liv vokse frem i morgen.
I aftensalmen beveger Hans Anker Jørgensen seg i hovedsak inn i personlig, individuell smerte. I andre salmer bruker han den samme ærligheten som innsteg i et mer globalt perspektiv.
I påskesalmen «Det er påske, men mennesker græder» går han rett inn i smerten mange kjenner på i møte med verdens lidelse.
Hvem kan tro på en Gud, der er kærlig, efter krigenes dynger af lig. Se de sultende børn og vær ærlig! Hør de lidendes stønnen og skrig. Her er hævntørst og rå konkurrence. Her har kærlighed aldrig en chance. Hvem tør sige for alvor: Jeg tror!
Salmen går videre inn i påskens drama, med Jesus som lider med sin verden og vinner over døden. For meg er denne ærligheten befriende. Den kan nok ved første øyekast oppleves i overkant brutal, men virkeligheten er brutal.
Til slutt vil jeg peke på en side ved Hans Anker Jørgensens salmeforfatterskap som krever litt mer nærlesning. Til tross for en nærhet til verden i alle sine fasetter er hans salmer også fulle av elegant bibelbruk og teologisk dybde.
Et godt eksempel på dette er hvordan han bruker (hvete)korn som bilde. Han bruker det både som skapelsesgave, tegn på Jesus, nattverdselement og tegn på det kristne livet.
Ta for eksempel femte vers i den vakre «Du siger det med blomster». Du siger det med byger der farver marken grøn med byg og rug og hvede der minder om din søn
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Her skifter hvete fra å være en god gave Skaperen her gitt oss som tegn på sin kjærlighet – til tegn på Jesus.
Det samme finner vi også i «Augusthymne», med linjene Nu tærskes din rug og din hvede til såsæd og males til brød.
Det kan selvsagt forstå som glede over skaperverket og at vi får mat på bordet, men også som et bilde på det kristne livet.
Motivet utfoldes videre. Og standser en stund for at bede om kornmod, om mod til at dø og leve som rug og som hvede, som et af Guds kærligheds frø.
I siste vers gis motivet et eskjatologisk perspektiv som kobler vår oppstandelse til Jesu oppstandelse. Du modnes, og snart vil du falde i dybet, hvor livet forny’s. I mørket, der favner os alle, du taler med venner i lys.
Det var veldig spennende å få bli bedre kjent med den nordiske salmetradisjonen. Salmer er ikke en fiksert størrelse, men må hele tiden skrives på nytt. På den måten kan de tale inn i sin samtid og bygge bro mellom våre liv og fortellingen om snekkersønnen fra Nasaret.
