Campen for tilværelsen
Vanligvis henger de på kjøpesenteret. I helgen fikk de testet egne grenser på sykkel, til fots og i kano.
– Alle skal nå den høyeste toppen, eller løpe lengst. Noen har ressurser til å gjøre det, men ikke alle, sier Nils Ivar Honningdal.
Diakonalt prosjekt
Han er daglig leder i Basecamp, et diakonalt prosjekt som eies av en kirke, et kjøpesenter og kommunen.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
I helgen arrangerte de «72 timer nord», som ikke må forveksles med «71 grader nord». For når kirken er med og arrangerer, er hensikten å gjøre hverandre gode. Og alle er vinnere.
Dagen møter de 12 ungdommene fredag morgen. Stemningen er god til tross for at gjengen har sovet dårlig på et knallhardt golv. De fleste kjenner hverandre fra før, andre kjenner nesten ingen. Når Dagen treffer dem har de tilbrakt 22 timer sammen, og under en tredel av turen er tilbakelagt.
– Det gøyeste med turen er å gå den sammen med gode venner, og kose seg med folk du er glad i, sier Kim Torbjørnsen.
Han har tatt en pause fra turen for å avlegge muntlig eksamen i naturfag, men er tilbake med kompisene for å fullføre.
Gutter i tet
Guttene er full av energi og utgjør teten av gruppen.
– Vi meldte oss på fordi vi ønsket en utfordring, opplyser Daniel Olsen. Han har fortsatt vondt i baken etter sykkelturen dagen før.
– Det var heftig vondt å sitte på sykkelen i dag, sier han.
En av guttene løfter fram samværet med de voksne på turen, som bistår dem underveis.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Jeg er ikke vant til å være med voksne, men det er veldig ok å ha dem med, sier han.
Ester Vik og Velinda Våland forteller at de ble med på 72 timer nord først og fremst fordi de liker å være på tur.
Ester er godt kjent med Basecamp. Hun stikker ofte innom etter skoletid og venter på bussen hjem.
– Der treffer jeg kjente, eller blir kjent med noen, forteller hun.
Et holdepunkt
Nils Ivar Honningdal beskriver Basecamp som et møtepunkt og et holdepunkt for ungdommer som bruker Sartor kjøpesenter som tilholdssted.
– En del er ikke engasjert i aktiviteter og bruker senteret som sin sosiale arena, opplyser han.
Håpet for turen er at ungdommene skal oppleve mestring i samhandling med andre, og at det kan bidra til økt selvtillit.
– En overskrift for turen er at «du er en del av oss som går på tur». Det forteller noe om at vi spiller på lag - på godt og vondt, sier han.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Omsorg
Renate Olsen, miljøarbeider i Basecamp, har latt seg imponere av vennskapet - spesielt mellom guttene. For henne var det sterkt å se omsorgen hos de andre da en av guttene fikk en psykisk knekk.
– Her er et stort spekter av mennesker; fra de som bruker hele rommet, til de som ikke bruker så mye rom. Noen kjenner hverandre, mens andre har ikke vært sammen før, kommenterer hun.
Basecamp tror på muligheten for endring, og turer og utvekslinger er en del av det. Styreleder Torbjørn Fjøren bidrar med praktisk hjelp på turen. Han har tidligere vært med Basecamp til Galdhøpiggen.
Vid kontaktflate
– Det er lenge siden nå, men vi hadde med oss en hel gjeng som besteg toppen. Flere trodde at de ikke skulle greie det, så det var fantastisk å se hvordan de mestret det.
Han forteller at flere har uttrykt at Basecamp har vært viktig for dem i tenårene.
– Vi har en vid kontaktflate og samarbeider med vektere og politi. Vi har mange å spille på og samarbeide med. Det har vært viktig for arbeidet, forklarer han.
Dagen forlater gjengen idet de gir seg i kast med tredje etappe for dagen: kanopadling over fem vann. Nils Ivar Honningdal har gitt de siste opplysningene og fordelt dem i båter. Noen får med seg det som blir sagt første gangen. Andre må ha to og tre beskjeder før det sitter. Så kan dagens tyngste etappe begynne.
