Bystyret i Arendal bør si ja til Filadelfia
Religion kan slett ikke begrenses til å være en privatsak.
-------
Det er nedslående å lese omArendal kommunes behandling av pinsemenigheten Filadelfias søknad om å få arrangere julekonserter i byens sentrum.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det må være enhver kommunes privilegium å regulere bruken av offentlige fellesområder innenfor gjeldende lovverk. Og det finnes områder hvor kulturarrangementer med bruk av høyttalere ikke passer.
LES:Tillatt foran Stortinget - forbudt i Arendal
Men det er illevarslende når kommunen med rene ord sier at de vil være mer restriktive overfor religiøse aktører. Med en slik argumentasjon gjør kommunen selv dette til et spørsmål om religions- og ytringsfrihetens rom blant oss.
Det kan i og for seg godt være riktig at enkelte restauranter i nærheten av de aktuelle byrommene har opplevd reaksjoner fra kunder. I så fall skulle det være et naturlig ansvar for kommunen å opptre mer prinsipielt ryddig enn det som har vært tilfellet så langt.
Frank Kvarstein i kulturetaten i Arendal kommune sa til Dagen lørdag at «Religion er en privatsak, mens politikk er en samfunnssak som folk har en plikt til å delta i».
Begge disse utsagnene er problematiske. Det minst viktige er at vi ikke opererer med stemmeplikt her i landet. Derimot har vi stemmerett. Mer grunnleggende er det imidlertid at religion slett ikke kan begrenses til kun å være en privatsak. Norges tusen år lange kristne historie er full av eksempler på det.
Kristen tro har riktig nok en personlig side, og vi leser i Johannesevangeliet at «hver den som tror» på Jesus skal få evig liv. Men slik Jesu tjeneste på jorden var offentlig, er også hans disipler kalt til å leve som kristne på alle livets områder. Dette skulle ikke være et ukjent forhold i et land hvor det store flertallet av befolkningen fortsatt er medlemmer av Den norske kirke.
Hvis Arendal kommune ikke ønsker at de aktuelle områdene skal være tilgjengelige for kulturarrangementer med høyttalere, er det én sak. Når de opererer med en slik forskjellsbehandling som vi kunne lese om i Dagen lørdag, er det grunn til å rope varsku. Vi velger i det lengste ikke å mistenke kommunen for å ha noen bevisst agenda om å fjerne kristen tro fra offentligheten.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Skulle imidlertid bystyret velge å forsvare den vurderingen kulturetaten har gjort, bør saken løftes til et høyere politisk nivå. Vi håper bystyret forstår at de begir seg inn på en farlig vei hvis de følger den foreliggende innstillingen.
DEBATT:Høyttalerforbud og religiøs diskriminering
Saken illustrerer det noe paradoksale forholdet til religion som synes å bre seg i deler av befolkningen. Fortsatt ønsker de fleste av oss å være medlemmer av Den norske kirke. Men samtidig vil mange betrakte kristen tro som noe vi skal slippe å forholde oss til i den offentlige debatten. Disse to standpunktene henger ikke særlig godt sammen.
Nå finnes det mange eksempler på at den kristne kirken vokser når motstanden tiltar. Slik sett kan kommunens foreløpige linje bidra til revitalisering i lokale menigheter. Men kommunens holdning er også risikabel av en annen grunn. For når mennesker med sterke overbevisninger føler seg presset ut av offentligheten, er det større fare for at det opplevde utenforskapet fører til utvikling av holdninger som vi ikke ønsker.
Det finnes med andre ord flere gode grunner for at bystyret bør omgjøre kultur-etatens vedtak.
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
Artikkelen fortsetter under annonsen.
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
