Britene må få bestemme selv
President Obamas forsøk på å påvirke den omstridte folkeavstemningen om britisk uttreden av EU, har ikke falt like godt i smak hos alle.
PresidentBarack Obama har vært i Storbritannia i helgen. Han har personlig gratulertdronning Elizabeth med 90-årsdagen. Og han har møtt prins George (2) som er den sist ankomne tronfølgeren i det britiske monarkiet. Fra sistnevnte fikk Obama for øvrig et takkens ord for en gyngehest sendt som gave fraDet hvite hus.
Verdens mektigste mann og verdens mest tradisjonsrike kongehus kaster gjensidig glans over hverandre. Det er som seg hør og bør.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Men president Obamas forsøk på å påvirke den omstridte folkeavstemningen om britisk uttreden avEU, har ikke falt like godt i smak hos alle. 23. juni skal britene gå til valgurnene for å bestemme om Storbritannia fortsatt skal være medlem av Den europeiske union eller om landet skal melde seg ut.
Ifølge meningsmålingene er det mest sannsynlig at britene velger å beholde sitt medlemskap, men tilhengerne av unionsoppløsning ser ut til å hale innpå. Avisen Financial Times regner sammen gjennomsnittet av mange målinger og der er den prosentvise stillingen nå 44-42 i favør av fortsatt britisk medlemskap.
Dette politiske minifeltet er det Barack Obama nå marsjerer rett ut i. Og han gjør det på sedvanlig måte med patos og store ord. Presidenten bringer den amerikanske krigsinnsatsen underAndre verdenskrig inn som argument for hvorfor britene bør forbli i EU.
– De titusener av amerikanere som ligger på Europas kirkegårder, er et stille vitnesbyrd om hvor sammensveiset vår velstand og vår sikkerhet er, skrev Obama i et innlegg i avisen Daily Telegraph.
Og i et intervju med BBC som ble sendt i går, bekrefter Obama at han håper det han har sagt, vil påvirke britiske velgere. Der truet han også med at det kan bli krevende for Storbritannia å få til en handelsavtale med USA dersom de forlater unionen.
Presidentens opptreden minner oss om det enorme presset norske velger ble utsatt for da vi skulle stemme ja eller nei til EU i 1994. Den gangen var det ikke måte på alle fagre ordene fra utlandet om hvor viktig det var at Norge ble med i Den europeiske unionen. Det skortet heller ikke på direkte eller fordekte trusler om hvilke forferdeligheter som ville ramme oss ved et nei.
Det hele toppet seg da svenskene sa ja til EU-medlemskap noen uker før den norske folkeavstemningen. Ja-bevegelsen hadde satt sin lit til det de kalte «svenskesuget». Når også våre gode og nære venner i Sverige sa ja, så måtte da også vi nordmenn gjøre det.
Men den gang ei. Nei-bevegelsen punkterte svenskesuget fullstendig med slageordet «Svenskene sa ja. I Norge er det du som bestemmer».
Artikkelen fortsetter under annonsen.
For det er hyggelig med venner og gode naboer. Men når man står ved valgurnen er det en selv som har både retten og plikten til å ta sin avgjørelse på selvstendig grunnlag.
Det gjorde vi i 1994 og det håper vi også britene gjør 22 år senere.
