Oslo bispedømmeråd åpner for at Bredtvet kirke i Groruddalen kan selges eller leies ut.

Bredtvet kirke klar for salg

Oslo bispedømmeråd åpner for at Bredtvet kirke i Groruddalen kan selges eller leies ut. Flere sokn slås også sammen.

Fra årsskiftet vil de kun være fem sokn igjen i Groruddalen i Oslo. I dag er det 11. Oslo bispedømmeråd vedtok planene mandag kveld.


LES OGSÅ:Katolikkene leier over 40 kirkebygg i Norge


Bispedømmerådet har vedtatt at soknene Grorud, Romsås, Rødtvet og Bredtvet slås sammen til ett sokn som kalles Grorud sokn. Grorud, Romsås og Rødtvet blir kirker i det nye soknet, mens Bredtvet ikke lenger skal brukes av Den norske kirke. Denne er nå fristilt, slik at katolikkene kan kjøpe eller leie den.

- Det er Kirkelig fellesråd som gjør den endelige avgjørelsen på pris og eventuelt salg, sier leder av bispedømmerådet, Harald Hegstad, til Dagen.

- Vi har gjort dette mulig ved å slå sammen sokn. Når dette endelig blir avgjort er de fellesrådet avgjør. Men jeg regner med at de ikke somler med saken.


LES OGSÅ:- Vi kunne ha presset inn en messe til, men da hadde vi gått tom for luft i kirken


Omfattende prosess

De store endringene i befolkningsmønsteret i dette området av Oslo, er årsaken til behovet for endringer av Den norske kirkes struktur. Da bydelen ble anlagt på 1950- og 1960-tallet, var det nordmenn fra andre deler av landet som befolket dalen.

Disse hadde med seg sin kristne tro og tradisjon. De siste 30 årene har andelen ikke-norske innvandrere blitt stadig større. Mange av disse er ikke kristne.

Tilsluttningen til kirkene i dalen gikk ned. Samtidig har katolikkene i lengre tid ønsket seg egen kirke i området. Nå skal de forhandle med Kirkelig fellesråd om fremtidig bruk av Bredtvet kirke.

Hegstad tror sammenslåingen av sokn har klare fordeler.

- Det blir større og mer robuste enheter. Deler av området har mistet mer enn halvparten av sine medlemmer. Det må få organisatoriske konsekvenser. Sist endring var på 1980-tallet, sier han.


Misjonerende kirke?

Selv om antallet medlemmer går ned, peker Hegstad på at kirken likevel har oppgaver overfor lokalsamfunnet.

- Derfor beholder vi såpass mange kirker og sokn som vi gjør. Statistisk sett burde vi ha lagt ned flere.

- Men selv om andelen medlemmer går ned, er det fortsatt mye folk i dalen. Burde ikke en misjonerende kirke ha et slikt perspektiv, Hegstad?


- Jeg ser slaget av Bredtvet til katolikkene nettopp som slik misjonal støtte. Den norske kristenhet har en felles utfordring i at kristne innvandrere skal bli bevart i troen når de kommer til Norge, ikke sekulariseres umiddelbart. Dette er katolikkene gode på.

Hegstad sier prestesituasjonen i den nye strukturen ennå ikke er avklart.

- Men ingen sokneprester vil bli degradert. Det har vært diskutert om det skal være flere sokneprester, men det vil bare være en som møter i menighetsrådet.

(Dagen