Bønnen som forandret alt
Mange har bedt bønnen «om du finnes, så vis deg for meg». For Annika endret den alt.
Nyheten om at Annikas mann hadde underslått penger spredte seg som en løpeild blant naboer og kjente.
- Situasjonen ble særlig vanskelig for barna, forteller Annika Karlsson som sammen med sin mann tok barna og flyttet fra Stockholm til mørkeste Småland.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Vi flyktet hit til Tingsryd der vi har et småbruk, forteller Annika om hendelsen som fant sted i 1983.
I den smålandske bygden Tingsryd ventet en vanskelig tid. Familien gjorde alt for å hindre at fortiden deres skulle bli kjent. Samtidig opplevde Annika en ny gudslengsel inni seg.
- Jeg hadde nok alltid trodd at det fantes en gud, men jeg hadde ikke noe ansikt på denne guden, og jeg hadde overhodet ikke levd noe kristent liv, forklarer hun.
En dag bestemte Annika seg for å besøke en høymesse i Södra Sandsjö, vakkert beliggende ved en sjø utenfor stedet der de bodde. Den lille landsens kirken var fylt av mennesker da Annika kom inn.
- Det pågikk en åndelig vekkelse der under ledelse av den karismatiske presten Torgny Trygg, forteller Annika som ble berørt av det sterke gudsnærværet.
«Om du finnes Gud, så vis deg for meg så skal jeg tro på deg», ba hun inni seg.
Etter gudstjenesten merket hun at noe hadde skjedd på innsiden.
- Jeg klarte ikke å banne lenger, forteller hun med et levende blikk.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Et nytt liv spiret på innsiden, og Annika begynte nå å engasjere seg i kirken. Ved en anledning ble hun også bedt om å lese en tekst i gudstjenesten.
- Jeg hadde veldig mye fobier og angst, og jeg var overhodet ikke den som ville stille meg frem foran en forsamling. Men jeg leste den teksten likevel.
Annika forteller leende om hvordan hun snart også havnet i rollen som besøksguide i sommerkirken.
Men mørke skyer tårnet seg opp: Ektemannen fikk en fengselsstraff, og snart hadde familiens hemmelighet lekket ut i bygda.
- Jeg og barna rømte herfra og tilbake til Stockholm, sier Annika som nå også hadde en skilsmisse å tenke på.
Uten bosted og uten arbeid var situasjonen mørk for den lille familien. Men de fant et åndelig hjem i Pinsekirken i Sollentuna utenfor den svenske hovedstaden. I den tro at hun hadde meldt seg på til en vanlig bibelskole, begynte hun på en pastorutdannelse. At hun skulle forkynne var utenkelig - hun som var så redd for å snakke foran forsamlinger. Men dette skulle forandre seg. En dag fikk hun det for seg å gå innom en kirke i Stockholm. Stående helt alene ved alteret opplevde hun at hun hørte Guds stemme si: «Sånn skal du stå og forkynne.»
- Jeg, med min fobi og angst, det går aldri! Ta noen andre!
Slik argumenterte hun.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Da hørte jeg Gud si: «I hvem sin kraft skal du gå?»
Annika kapitulerte, og siden 1990 har hun holdt utallige prekener i diverse pastortjenester - i Svenska Missionskyrkan, pinsebevegelsen og den evangeliske frikirke i Sverige.
Solen stråler over Södra Sandsjö kirke når journalisten møter Annika på stedet der hun tok i mot Jesus. Hun prøver å gi et overblikk over hva frelsen har betydd for livet hennes.
- Fremfor alt fikk jeg lære meg å tilgi. Enkeltmennesker, men også steder dit jeg ikke hadde turt å dra fordi jeg følte for stor skam. Jeg fikk også tilgi meg selv, sier Annika.
Hun er synlig takknemlig når hun forteller hvordan hun etter møtet med Gud ble fullstendig fri fra angst og fobier. Problemene hadde gjort at det ble vanskelig å bare gå inn i en butikk. Ved kirkebesøk hadde hun vært nødt til å sette seg helt bakerst ved utgangen.
Det var nettopp der hun satt under en gudstjeneste på Ralingsås med vekkelsesevangelisten Christer Lindberg. Vant som hun var til Den svenske kirkens roligere møteform ble hun på vakt da Lindberg plutselig begynte å gå i hennes retning. Han stoppet opp rett foran Annika og spurte hvordan hun hadde det.
Annika måtte bli med predikanten helt foran i kirken. Der opplevde hun Guds sterke berøring da Lindberg ba for henne.
- I det øyeblikket kjente jeg hvordan Gud begynte å helbrede meg. I dag kan jeg stå og forkynne for mange mennesker uten å lide av noen fobi, forteller hun takknemlig og glad.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Hun har delt sine erfaringer på atskillige kvinnefrokoster der hun har talt over temaet «Som en bro over mørke vann».
- Jeg har alltid holdt meg nær Herren, og jeg har kjent at han aldri har sviktet meg. Min gudstro er at Gud er utrolig god. Og dette punktet viker jeg ikke en tomme på: Gud er god.
Etter noen års pastortjeneste flyttet Annika i 2011 tilbake hit til bygden hun hadde flyktet fra. Da var hun 60 år gammel. Hun beskriver det som en stor gjenopprettelse å få vende tilbake til stedet som hun en gang ble nødt til å flykte fra i skam. Her tjenestegjør hun nå som pastor i Den evangeliske frimenigheten Söderportkyrkan. Det stråler av Annika når hun forteller om menneskene som de siste par årene har kommet til tro her i Tingsryd.
- Jeg er så glad for å få være virksom på dette stedet der jeg først møtte Jesus, og å få tjene ham som har gjort så mye fantastisk for meg her.
