Bønn og sex-faste bidro til fred

Liberias kvinner gikk i kirken og fastet fra sex for at borgerkrigen i landet skulle ta slutt. Langvarig sex-nekt var med på å stanse volden. 

To kristne og en muslim møtte verdenspressen i Nobelinstituttet fredag. De tre kvinnelige fredsprisvinnerne fortalte hvordan kvinner kan få slutt på vold og undertrykkelse, at det nytter å stå opp for fred og rettferdighet og at kvinner kan ha lederroller.

Bønn, faste og sex-nekt

Tawakkul Karman fra Jemen er troende muslim. Liberiske Leymah Roberta Gbowee og Ellen Johnson Sirleaf er aktive kristne. På podiet i Nobelinstituttet sto fredsprisvinnerne sammen, og Gbowee la vekt på sin tro.
- Jeg er kommet hit ved Guds nåde og hjelp. Han har holdt i hendene mine. I de vanskeligste stundene har han vært der, har hun tidligere uttalt. - Jeg kan ikke være fredsbygger og en forandringsagent i samfunnet uten å ha sansen for tro. Alt jeg er og alt jeg håper jeg skal bli, har sin årsak i Gud, har hun uttalt.

Fredag fortalte Gbowee at hun har spilt både på kristnes og muslimers gudstro i kampen for fred i Liberia.
Alt den første journalisten som slapp til, ville vite hvilken rolle den berømte sex-nekten blant liberiske kvinner hadde virket inn i fredsprosessen.
- Det er bare vestlige medier som gir dette slik oppmerksomhet, sa Gbowee som understreket at sex-nekten bare var en av mange strategier krigstrette kvinner brukte for at Liberia skulle få freden tilbake. - Kvinnene begynte å gå i kirken for å be og faste, og de fortalte mennene sine at en del av fasten var å fornekte seg selv og å avstå både fra sex og andre verslige gleder. Etter to og et halvt år, sluttet vi, og da kom mennene og ga oss blomster, rapporterte Gbowee fra et land preget av seksualisert krigføring med utbredte voldtekter av kvinner.

For andre kvinner

Alle de tre vinnerne av årets Nobels fredspris sa de mottok prisen på vegne av kvinner i hjemlandene.
- Dette er en anerkjennelse av rollen kvinner har spilt. Det er på vegne av de afrikanske kvinnene i konflikt vi mottar prisen. De har tatt seg av barna mens mennene har vært ute i krigen. Jeg er her for å representere dem, og prisen gjør meg mer overgitt til saken, sa Ellen Johnson Sirleaf som er president i Liberia. Hun vil særlig kjempe for unge kvinners mulighet til utdannelse etter tiår med små muligheter til det.
- Utdannelse for jenter er nøkkelen til fremtiden, sa Johnson Sirleaf som er metodist og hadde en mor som var pastor.

Historisk vinner

Menneskerettsforkjemperen, journalisten og politikeren Tawakkul Karman (32) fra Jemen er den yngste som noen gang har mottatt fredsprisen og den andre muslimske kvinnen som har mottatt den.
- Jeg er så stolt over å være her. Takk for at dere valgte meg som en kvinne fra den arabiske verden. Jeg er optimist og ser en ny fremtid uten diktatur. Kvinner kommer ikke andre rekke, og vår tid som ofre er slutt. Kvinner kan gjøre mye, vi kan være ledere i verden. Dere skal aldri angre på at dere har valgt oss, sa Karman.

Deler prisen

Årets fredspris deles likt mellom de tre vinnerne. Ellen Johnson Sirleaf (73) og Leymah Roberta Gbowee (39) er parhestene fra borgerkrigsherjede Liberia. Uten Gbowee hadde kanskje ikke Johnson Sirleaf blitt president. Som sosialarbeider og fredsaktivist startet hun på 90-tallet fredsbevegelsen Women in Peacebuilding Network og i 2003 en kvinneaksjon for fred. Aksjonen presset fram en avslutning av borgerkrigen, og det banet veien for Johnson Sirleaf som ble president for seks år siden.DAGEN