Bønn for alle nasjoner
Åpne Dører har nettopp publisert årets «Forfølgelsesliste», World Watch List. Den vekker oppmerksomhet langt utover kirken.
NTB har sendt en artikkel om den som er publisert i mange allmenne aviser i hele landet vårt. Nylig ble listen presentert i EU-parlamentet i Strasbourg, og snart blir den presentert for Utenriksdepartementet og Stortingets utenrikskomite.
Bønn for verden og verdens nasjoner er en kristen kirkes oppgave. I Den norske kirkes gudstjenester blir det regelmessig bedt innholdsfylte bønner: «La ditt rike ha fremgang blant alle folkeslag … Gi fred på jorden, med frihet og rettferd for alle. Forbarm deg over dem som lever i fattigdom og nød … Gi fred på jorden og fred i hjertene. Gi verdens statsmenn vilje og visdom til å fremme rettferd og fred, og la samarbeidet mellom folkene ha fremgang. Hold din vernende hånd over alt du har skapt. Hjelp oss å dele jordens rikdommer rett og forvalte dem til din ære og til gagn for kommende slekter. Før verdens folk ut av nød og fornedrelse og gi alle undertrykte frihet … Led jordens folk og nasjoner til å leve i samarbeid og fred. Gi frihet og rettferd til de fattige og undertrykte … Før ditt rike fram blant alle folkeslag. Bygg din menighet i alle land … Miskunn deg, Gud, over alle mennesker.»
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Dette er bønner som bes hver søndag. De har røtter i en sterk bibelsk tenkning og er en helt sentral del av gudstjenestens liturgi. «Liturgi» betyr tjeneste i betydningen gudstjeneste. Det er selvsagt en gudstjeneste også å be for jordens folk. Det er en del av misjonsbefalingens ord om å forkynne evangeliet for alle folkeslag, at det også bes for dem.
Videre står det i Den norske kirkes bønner: «Styrk dem som blir forfulgt for Jesu navns skyld, tenk i barmhjertighet på dem som står ditt ord imot, og gi dem omvendelse til livet.»
Fremfor alt er det bibelsk å be slik. Paulus skriver: «Jeg formaner (eller oppmuntrer) dere framfor alt til å bære fram bønn og påkallelse og takk for all mennesker. Be for konger og alle i ledende stillinger» (1.Tim. 2).
Jeg savner ofte disse bønnene i mange menigheters gudstjenester og bedehusforsamlingers møter.
Åpne Dører har nettopp publisert årets «Forfølgelsesliste», World Watch List. Den vekker oppmerksomhet langt utover kirken. NTB har sendt en artikkel om den som er publisert i mange allmenne aviser i hele landet vårt. Nylig ble listen presentert i EU-parlamentet i Strasbourg, og snart blir den presentert for Utenriksdepartementet og Stortingets utenrikskomite.
Hvordan tar vi imot den? Det verdslige regimentet (de politiske myndighetene) må lese den som verdslige myndigheter skal, og handle deretter. Men kirken, det åndelige regimentet, må reagere på en annen måte.
Jesus sier det veldig klart i Bergprekenen: «Dere har hørt det er sagt: ‹Du skal elske din neste og hate din fiende.› Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som mishandler dere og forfølger dere. Slik kan dere være barn av deres Far i himmelen.»
Når vi leser om korrupte diktatoriske regimer, ekstremistiske og voldelige islamistgrupper, kriminelle og korrupte gjenger og fanatiske religiøse nasjonalister, fylles vi med sinne. Selvsagt må vi reagere. Disse forfølgerne agerer slik Jesus sa om djevelen: «Han kommer bare for å myrde, stjele og ødelegge.» Vi ser djevelens egen ondskap i ideologien og handlingene deres. Men hvordan møter vi det som kristne og som kirke?
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Kampen er dypest sett åndelig. Vi er gitt andre våpen enn de våpen forfølgerne bruker. En muslim som kom til en kristen kirke i Syria, sa det slik: «Vi har hundrevis av militser som mer eller mindre slåss mot hverandre. Dere kristne har ingen militsgruppe. Dere har forsoning og kjærlighet som våpen. Kan dere lære meg om Bibelen?»
Våre våpen er åndelige, men like fullt praktiske – gjennom alle slags gode kjærlighetsgjerninger. De formes av Bibelens budskap og bønn til den sanne Gud. Det innebærer også forsakelse av djevelen og alle hans gjerninger – ikke minst i handling.
Men forfølgelsen er så langt borte, tenker noen. Det er så mange nære ting å be for og engasjere seg i. Langt borte? Er ikke alle Guds barn våre søsken? Det ene må gjøres, og det andre ikke forsømmes.
Så herved går denne oppfordringen ut, som et kall fra våre kristne søsken, fra Nord-Korea i nordøst til Colombia i sørvest, fra Afghanistan i nord til Somalia i sør: Når dere kommer sammen, og i ditt personlige bønneliv: «Be for oss – og be sammen med oss.»
