Bøkenes bok er folkenes bok

Vi trenger mer engasjement og flere engasjerte for å spre Bibelen på stadig flere av verdens språk.

For første gang i historien foreligger Bibelen i 2020 på mer enn 700 språk. Daglig leder i Wycliffe Bibeloversettere, Agnes Lid, fortalte om milepælen i en artikkel fra Kristelig Pressekontor som Dagen publiserte i forrige uke.

Det er mange som kommer til å huske inneværende år for spredning av noe helt annet enn bibler. Men det gjør ikke denne saken mindre viktig. Betydningen av å ha tilgang på Bibelen på sitt eget språk er betydelig undervurdert. Bare elleve prosent av den norske befolkningen leser Bibelen ukentlig, ifølge en KIFO-undersøkelse fra 2017.

Selv den som gjennom et langt liv har tilegnet seg dyp kjennskap og kjærlighet til Den hellige skrift, kan glemme at det på ingen måte er selvsagt å ha sin egen bibel. Historisk sett har det vært få forunt å ha den på sitt eget språk og faktisk kunne lese den på egen hånd.

At de fleste i vår del av verden har dette privilegiet, har forutsatt en betydelig innsats og offervilje fra mennesker som har levd før oss. De har vært nødt til å investere både tid og talenter i å tilegne seg de nødvendige språklige ferdighetene. Og de har måttet investere tunge ressurser i å produsere, publisere og distribuere Bibelen.

«Boken som formet vår kultur» het journalist Dag Kulleruds verk om Det norske bibelselskap i forbindelse med 200-årsjubileet i 2016. Bibelen har satt utallige spor i alt fra navneskikker, faste uttrykk og grunnfortellinger, til etiske idealer og forestillinger om virkeligheten. Den nordmann som ikke har en viss kunnskap om Bibelen, har dårligere forutsetninger for å forstå sentrale sider ved seg selv.

Sett fra et kristent ståsted handler imidlertid tilgang til Bibelen om noe langt viktigere enn å kjenne sin egen kultur. Først og fremst er denne boken Guds eget ord. Den forteller oss hvem som er vår Skaper, Frelser og Herre. Og den gir oss veiledning for både tiden og evigheten.

I lys av dette er bibeloversettelse et arbeid som bør prioriteres høyt av den kristne kirke. Det dreier seg ikke om kulturimperialisme, men om å gjøre tilgjengelig for andre det som er mest dyrebart for oss selv. «Guds ord det er vårt arvegods, det våre barns skal være», heter det i N. F. S. Grundtvigs oversettelse av en Luther-salme. Denne arven blir ikke mindre ved at vi deler den, men tvert imot større.

90 prosent av verdens befolkning har nå Bibelen tilgjengelig på et språk de behersker, ifølge Wycliffe Bibeloversettere. Men arbeidet må ikke stoppe før det er fullført. Alle mennesker har rett på evangeliet. Forstår vi litt mer av hvor stor velsignelse Bibelen har gitt oss, blir det viktig å bidra til at flere kan få del i det samme.

Tradisjonelt har det vært fra vestlige land bibeloversettere er kommet. Når vi med sorg må konstatere at Bibelen ser ut til å bli mindre viktig for de fleste i vår del av verden, er det oppmuntrende at det kommer flere oversettere fra det globale Sør. Dette er likevel ikke et løp der man trenger å gi fra seg stafettpinnen selv om andre vil gripe den.

Vi trenger mer engasjement og flere engasjerte for å spre Bibelen på stadig flere av verdens språk. Det starter med at Bibelen får åpne seg for oss, slik at vi personlig erfarer hva den kan bety i vårt eget liv og fellesskap.