Blankpusser arven, søker flere arvinger
Verdensevangelist Billy Graham tok initiativet, men ved 40-å rsjubileet skal Lausanne-verdiene overleveres til en generasjon som ikke kjenner Graham.
Denne uken er kristne ledere ledere tilknyttet Lausanne- bevegelsen samlet i den sveitsiske byen den har fått navnet sitt fra for å gjøre opp status og stake ut kursen videre.
«Lausanne-konferansen setter seg store mål», lød en tittel i Dagen mandag 6. mai 1974. Anledningen var misjonskongressen som skulle arrangeres i siste halvdel av juli samme år. 2.700 ledere var ventet, fra «alle verdens nasjoner - unntatt Kina og Albania». skrev Dagen.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Time Magazine kalte møntringen «et oppsiktsvekkende forum, sannsynligvis det største og bredeste kristne råd som noensinne har funnet sted». Siden ble konferansen en bevegelse, løst sammensatt, men med bånd over hele verden.
Inspirerte nordmenn
Visjonen har hele veien vært overveldende. «Hele kirken skal ta hele evangeliet til hele verden», som det ble formulert under bevegelsens andre store kongress, i Manila på Filipinene i 1989.
Den tredje store kongressen ble holdt i Cape Town i i Sør-A frika 2010. Da ble det tydelig at bevegelsen har fått stadig sterkere fotfeste i det globale Sør. Rundt 4.200 ledere fra nesten 200 land deltok.
- Vi ønsker å takke Gud for det Lausanne-bevegelsen har betydd, men også holde trykket oppe på evangelisering og misjon, sier Ole-Magnus Olafsrud.
Den mangeårige lederen i Navigatørene er Lausannes representant i ni land i Norden og Baltikum. Norge har hele tiden vært tungt representert i Lausanne-bevegelsen.
I 1974 fikk senere sentrale ledere som biskop Odd Bondevik og misjonsleder- og forsker Knud Jørgensen avgjørende impulser fra Lausanne. I dag er Lars Dahle og Berit Helgøy Kloster ledere for hver sin område innenfor misjonsnettverkets mangfoldige arbeidsfelt, henholdsvis media og teltmakertjeneste.
Treffende Graham
Jubileumsfeiringen er kombinert med en ledersamling for Lausannes nettverk av knapt hundre ledere med internasjonalt ansvar. Slike samlinger holdes annethvert år. I tillegg har man invitert rundt 100 europeiske ledere til å drøfte hvordan de kan realisere mest mulig av Cape Town-e rklæringen fra 2010 i sin verdensdel.
Lars Dahle er «senior associate for media engagement», som innebærer at han har det øverste ansvaret for det mediefaglige arbeidet i Lausanne. Dette er en av områdene som han mener byr på nye og store utfordringer sammenliknet med de man sto overfor da den første Lausannekongressen ble arrangert i 1974.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Men Billy Grahams åpningsforedrag fra den gangen fanger opp mye av det Lausanne har kommet til å bety, sier Dahle, som er prorektor for samfunnskontakt ved NLA Høgskolen.
Møtte motforestillinger
Billy Graham hadde hatt sitt gjennombrudd som verdensforkynner med en tre måneder lang kampanje i London allerede i 1954. 20 år senere hadde han en unik posisjon blant evangeliske kristne.
Han hadde en nøkkelrolle i å samle et stort spekter av kirke- og misjonsledere, samt kristne ledere på andre samfunnssektorer. Åpningsforedraget hadde tittelen «Hvorfor Lausanne?»
Dahle viser til fire hovedpoenger fra Grahams foredrag: Å formulere en bibelsk begrunnet teologi om evangelisering som står i kontrast til liberal misjonsteologi. Å vektlegge betydningen av å fullføre misjonsoppdraget, til unådde og uberørte folkegrupper.
Å framheve evangelikale kristnes sosiale ansvar, og betydningen av at den enkelte kristne har et kall uansett hvor man er og arbeider. Å styrke det globale fellesskapet mellom evangelikale kristne ledere på tvers av kirkesamfunn.
- Mye av det som man måtte kjempe gjennom den gangen, er i etablert misjonstenkning. Lausanne-pakten er blitt en naturlig samarbeidsplattform i internasjonal misjon, sier Dahle.
Bred og tydelig
Misjonsprofessor Tormod Engelsviken har vært mye engasjert i Lausanne-bevegelsen siden han fikk sitt første møte med den i 1978.
- Jeg ser veldig positivt på det den står for, og tror den vil ha stor betydning også i framtiden, sier han.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Ikke minst berømmer han viljen til å tenke bredt om misjonstenkning og kristens engasjement i verden samtidig som man tydelig har forkynnelse og omvendelse som hovedsak. En nøkkelfigur ved siden av nå 95 år gamle Graham, var den nå avdøde engelske teologen John Stott, som også førte Lausanne-pakten i pennen.
Klassisk overbevisning
To misjonsutfordringer peker seg ut som særlig viktige for Lausanne i dag. Den første er det såkalte 10-40-vinduet, som omfatter Nord-Afrika, Midtøsten og Sentral-Asia, der mange ikke har hørt evangeliet. Den andre er kalt 4-14-vinduet, og det handler om alder.
- Befolkningsveksten i verden gjør at en voksende andel er barn og unge, ikke minst i det globale Sør, påpeker Dahle.
Samtidig understreker han at den kulturelle utviklingen også i de delene av verden som tradisjonelt har sterkt preget av kristen tro, fører til at en global misjonsbevegelse som Lausanne må jobbe bevisst med livssynsspørsmål og apologetikk.
- Situasjon og perspektiver kan endres, men vi må fastholde de klassiske kristne overbevisningene slik de kommer til uttrykk i Lausannepakten og Cape Townerklæringen, sier han.
Ny bok
Sammen med sin kone Margunn Serigstad Dahle og Knud Jørgensen har han redigert boken «The Lausanne Movement: A Range of Perspectives» som kommer ut i disse dager. En mengde forfattere fra en rekke land belyser Lausanne-bevegelsens betydning fra forskjellige synsvinker. I sitt personlige innledningsord skriver Jørgensen at Lausanne forandret livet hans.
«Det åpnet vinduene mine slik at jeg så hele verden, det utfordret meg til disippelskap som kostet og en enkel livsstil, og det ga meg en solid og livslang forankring i Skriften, i Kristi unike stilling og diakoni - kristent sosialt ansvar», skriver han.
Søker unge ledere
Ole Magnus-Olafsrud mener Lausanne nærmest har vært profetisk både gjennom sin vektlegging av troskapen mot Bibelen og av at evangelisering og diakoni er «to vinger på samme fugl». Nå mener han det er avgjørende at de jobber målbevisst med hvordan fuglen kan fly videre og høyere.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- En del av min generasjon og de som er ti-tjue år yngre, vet hvem Billy Graham er. Men de som er yngre, vet ikke dette. Derfor planlegger vi å samle 800 ledere under 35 år gamle til samling i 2016, sier Olafsrud.
- Den unge generasjonen må ta dette videre for at det skal få gjennomslag, sier han.
Ikke minst i Europa mener han det blir avgjørende å få til godt samarbeid mellom evangelikale kristne.
- Mange kjenner seg på defensiven og opplever at vi som evangelikale kristne er en smuldrende minoritet på det store markedet. Skal vi komme videre, handler det om at vi lever som troverdige disipler med personlig integritet og trosliv, som engasjerer oss og deler evangeliet i ord og handling, sier han.
Dagen
Lausanne-bevegelsen
I mai 1974 deltok kristne ledere fra en lang rekke land under en internasjonal kongress for misjon og evangelisering i Lausanne i Sveits.
Det resulterte i Lausanne-pakten, som ble retningsgivende for mye evangelikal misjonsvirksomhet de neste tiårene
Det har senere vært kongresser i bevegelsens regi i Manila i 1989 og Cape Town i 2010. Disse munnet ut i Manila-manifestet og Cape Town-erklæringen
Det har også vært arrangert mange andre større og mindre samlinger gjennom årene som er gått
Lausanne-bevegelsen er nettverksbasert
I dag er koreansk-amerikanske Michael Oh leder for bevegelsen
