Bjørg nominert til «Årets modigste kvinne»

Sammen med sin mann solgte Bjørg Åkerlund huset i Bergen for å hjelpe fattige mennesker i Manila på Filippinene. De driver i dag et barnehjem, førskole og hjelpearbeid i slummen. Onsdag kan hun bli kåret til Årets modigste kvinne.

«Kjenner du en dame som har kjempet med viljestyrke, mot og utrettelig kraft? Fortell det til oss!» lyder oppfordringen fra Norges største kvinnemagasin, Tara, som reklamerer med at de er skreddersydd for kvinner 40+.

En lang begrunnelse

En venninne av Bjørg Åkerlund tok utfordringen og sendte inn en lang begrunnelse for hvorfor nettopp hun burde vinne. Der står det blant annet at Bjørg og ektemannen Ingar solgte huset for åtte år siden og dro til Manila for å hjelpe mennesker som lever i uendelig stor fattigdom.

I dag paret et barnehjem for rundt 28 barn - og en førskole. De har totalt 19 ansatte, ni av dem arbeider i slummen.

I begrunnelsen kommer det klart fram hva Bjørg har ofret, samt litt om arbeidet de driver i slummen i Tondo, som er det fattigste og mest underutviklede området i Manila.

«Det er ofte fokus på de store hjelpeorganisasjonene, men det er helt utrolig hva et middelaldrende ektepar har klart å bygge opp, grunnlagt på frivillige midler (...) Dette er også en historie om hvordan man som enkeltmennesker kan følge sine drømmer og bety en stor forskjell for mange. Særlig når man er kommet i en slik alder at man kan tenke at nå er det snart tid for å nyte det livet jeg har ervervet meg», står det i begrunnelsen.

– En positiv pris

– Bjørg er kjempetøff. Hun har klart å skape noe, å bryte opp hjemmefra og har fulgt hjertet sitt, sier sjefredaktør Torunn Pettersen i Tara.

Blant drøyt 100 forslag ble Bjørg valgt ut og nominert til prisen sammen med fem andre.

– Det er en positiv pris, og vi ser på alle de seks nominerte som vinnere, sier hun til Dagen.

Vinneren får en gave på 50.000 kroner. De andre får også premier, men i en helt annen prisklasse. Men alle blir presentert og får dele sin historie og engasjement med bladets 52.000 abonnenter.

Blant kandidatene er det både kjendiser og andre som knapt nok har fått noen spalteplass i media. I fjor ble Anbjørg Sætre Håtun kåret til årets modigste for sin åpenhet rundt kreftsykdommen.

– Hva er bakgrunnen for at dere lanserte prisen?

– Det var fordi vi så at det blant våre lesere fins mange kvinner som har fått til mye ved å gjøre endringer i sine egne liv. Mot kommer i mange varianter. Du kan gjøre en forskjell hvis du tør, mener Pettersen.

Gjøre en forskjell

Etter åtte år på Filippinene opplever Bjørg og Ingar at de har fått gjøre en forskjell for noen i den store vrimmelen av mennesker.

De solgte huset i Bergen og dro til Manila med et mål om å hjelpe mennesker som lever i stor fattigdom. Han hadde kallet og visjonen, men etter tre år i utlendighet og forkommenhet ble det også Bjørgs kall. I dag driver de et barnehjem for rundt 28 barn.

De har totalt 19 ansatte, ni av dem arbeider i slummen i Tondo. Der driver Bjørg og teamet et omfattende opplysningsarbeid rettet mot familier, mødre og tenåringsmødre, i tillegg til at de deler ut gratis medisiner.

Videre driver ekteparet en førskole der barna, i tillegg til undervisning, får et måltid mat hver dag.

– Nå drømmer vi om å bygge et barnehjem for over 100 barn, opplyser Bjørg.

Tikket inn melding

Hun og Ingar hadde akkurat snakket sammen om behovet for å nå lenger ut, og få satt fokus på arbeidet deres, da det tikket inn en melding fra Tara om nominasjonen. Nå kan hun i beste fall vinne en prist på 50.000. Men det som kanskje betyr like mye er oppmerksomheten de får rundt arbeidet.

– Du kan bli nominert til årets modigste. Hva tenker du om det?

– Det er ikke sånn jeg tenker om meg selv i det hele tatt.

– Men dere solgte huset og dro, uten at du hadde den sterke overbevisningen om at det var dette du skulle gjøre?

– Ja, men det er vel litt typisk mannen min. Han er radikal. Det er enten eller.

Et offer

Hun legger ikke skjul på at det er et offer å leve langt borte fra barn og barnebarn.

– Det som var min visjon var jo nettopp familien og ungene; det å være en god mor og en god mormor. Jeg husker at jeg sa til mannen min i starten: «Jeg er jo bare en mor», og fikk til svar at «det er jo nettopp det. Du er en mor, og du gir omsorg».

Ved barnhjemmet blir hun og Ingar kalt bestemor og bestefar.

– Det er ikke en institusjon, men et hjem. Nå har vi 28 barn fra 0-13, forteller hun.

Den yngste og mellomste datteren fulgte med da de reiste til Manila. I dag er hun og Ingar alene igjen, sammen med fostersønnen Jobel. Han har blitt en del av familien Åkerlund, og de håper at de etter hvert skal få adoptere han.

Etter hvert har alle de fem barna engasjert seg i hjelpearbeidet, og er stolt av det foreldrene har gjort.

Ikke bekymret

– Hvor lenge blir dere på Filippinene, tror du?

– Det vet jeg ikke, men vi kommer nok aldri til å flytte hjem til Norge. Drømmen er at barna etter hvert skal komme og hjelpe oss i arbeidet.

Arbeidet er basert på frivillige gaver, og hun og Ingar støttes økonomisk av familie, venner og kjente.

– Jeg husker at jeg var veldig bekymret for økonomien da vi bodde i Bergen, selv om vi hadde fast inntekt den gangen. Men det har endret seg. Det hender at jeg sier til Ingar at «hvis vi trenger penger i morgen, så er der ingen». Men så har vi opplevd gang på gang at der er penger neste morgen. Det har vært fantastisk å se hvordan Gud og mennesker har hjulpet oss, konstaterer hun.