Bistand på ville veier
Som stortingsrepresentant og langvarig Israel-venn har jeg i mange år vært en ivrig deltaker i diskusjoner om den betente situasjonen i Midtøsten. Det er dine og mine skattepenger det dreier seg om, og indirekte er det vi som subsidierer disse «terror-naverne»
Som stortingsrepresentant og langvarig Israel-venn har jeg i mange år vært en ivrig deltaker i diskusjoner om den betente situasjonen i Midtøsten.
Jeg har en klar formening om Israels rett til, og behov for å, beskytte sine innbyggere mot naboer som bare vil dem vondt. Samtidig har jeg forståelse for at enkelte er til dels svært uenige med meg i dette spørsmålet.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Aksept for andres uenighet er en del av det å leve i et fritt og demokratisk samfunn. Men hvis målet er å føre en fruktbar debatt rundt et så følelseladet tema, må man klare å bli enige om enkelte grunnleggende prinsipper.
Det mest innlysende må være at terrorisme ikke under noen omstendighet er et akseptabelt virkemiddel. På dette ene punktet bør vi vel alle kunne komme til enighet?
Med det som utgangspunkt er det viktig at Norge og verdenssamfunnet for øvrig formidler dette på en klar og tydelig måte. Her har norske myndigheter etter min mening sviktet i det siste.
Gjennom en rekke medieoppslag har det kommet frem at norsk økonomisk bistand til palestinske selvstyremyndigheter sluses videre til PLO, som i sin tur utbetaler dette som lønn, eller rettere sagt «premie-penger» til terrorister dømt for medvirkning til drap på sivile israelere.
UD har vært kjent med denne praksisen i mange år, men til tross for enkelte protester har man ikke klart å stanse pengestrømmen.
Jeg har i utgangspunktet stor respekt for utenriksminister Børge Brende og det arbeidet han har gjort i departementet de siste årene.
Men når han gir uttrykk for at denne terror-subsidieringen ikke automatisk bør føre til stans, eller i det minste en kraftig reduksjon i utbetaling av bistand, så mener jeg det er svært uheldig.
Hvilke signaler er det vi sender til terrorofrene og deres etterlatte? Jeg blir rett og slett trist på vegne av det norske samfunnet når vi ikke evner å vise handlekraft etter slike avsløringer. Det er heller ikke vanskelig å se for seg at avsløringer som dette bidrar til å svekke oppslutningen om den norske bistandsmodellen her hjemme.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
For det er ikke helt uvesentlig hvordan dette oppfattes av norske skattebetalere. Det har kommet frem at enkelte av disse terroristene får utbetalt et månedlig beløp på over 10.000 norske kroner mens de sitter fengslet for medvirkning til drap på uskyldige barn. Smak litt på den.
Det er dine og mine skattepenger det dreier seg om, og indirekte er det vi som subsidierer disse «terror-naverne» med et månedlig beløp som er 25 prosent høyere grunnbeløpet i den norske folketrygden (1G for 2015 er 7500 i måneden).
Jeg tror jeg snakker for ganske mange når jeg sier at disse pengene med fordel kunne vært brukt til formål som i større grad kommer det norske fellesskapet, eller for den saks skyld hele menneskeheten, til gode.
Heldigvis er det fortsatt mulig å snu i denne saken, og jeg både tror og håper at UD tar til fornuft og skrur igjen pengekranen helt til palestinske myndigheter slutter å sluse bistandsmidlene våre videre til terrorister.
