Biskopene bør gi oss det store bildet av Midtøsten

Om de har tilstrekkelige kunnskaper om dette, burde de bruke det til å opplyse folket.

Biskopene i Den norske kirke, og talspersonen Atle Sommerfeldt, ønsker å være en tydelig røst i noe han mener potensielt er en farlig og truende teologi (VL og Dagen 29/10202).

Å stå opp mot urett, og ta avstand fra vold og undertrykkelse, er en kristen plikt og en ærbar handling fra kristne ledere. Takk for invitasjonen til å rette et kritisk søkelys til deler av den skarpe retorikken som lett tilspisses når krevende spørsmål diskuteres.

Vi lar oss utfordre til å ransake oss selv, egne holdninger og argumenter, og ikke minst kjenne etter hva våre synspunkter i bunn og grunn er forankret i.

Å rette skytset så til de grader mot «kristensionisme» generelt, og den Internasjonale Kristne Ambassade spesielt, er imidlertid fullstendig skivebom.

At situasjonen for de 4–5 millioner palestinere som bor på Vestbredden og i Gaza er krevende, er vel alle enige om. Ingen bør bagatellisere menneskelige lidelser eller feil som blir begått.

Alle mennesker – uansett hudfarge, legning og religion, er høyt elsket av Gud. Derfor gir Den Internasjonale Kristne Ambassade også hjelp til landets arabiske minoriteter, kristne og muslimer.

Jeg savner uttalelser fra Biskopene i Den norske kirke som gir oss innsikt i det større bildet i Midtøsten, den historiske virkeligheten som preger nyhetsbildet daglig, og som burde fylle oss alle med ydmykhet.

Om de har tilstrekkelige kunnskaper om dette, burde de bruke det til å opplyse folket.

De snakker om hvordan «det internasjonale samfunn representert ved FN og andre organisasjoner» nedvurderes og sågar demoniseres av «kristensionistene».

Hvorfor bruker ikke Biskopene denne argumentasjonen overfor sviket mot San Remo-avtalen som ble vedtatt av de fremste allierte stormaktene Storbritannia, Frankrike, Italia og Japan etter Første verdenskrig?

Avtalen, slik den ble nedtegnet og vedtatt den gang, bestemte at jødene skulle få eierrettighetene over det historiske Palestina. De modige og fremsynte lederne nedfelte også at rettighetene til de ikke-jødiske samfunnene ikke skulle reduseres.

Det rettslige grunnlaget for Syria, Irak og Libanon som egne stater ble også definert disse dagene. Vi hører da aldri i noen debatter, at disse grensene trekkes i tvil?

Hvordan ville situasjonen i Midtøsten-regionen vært i dag, dersom Storbritannia hadde fulgt opp sitt ærefulle oppdrag med å administrere Palestina i henhold til Palestinamandatet?

Deres oppdrag var å hjelpe jødene å immigrere til Palestina fra hele verden, slik at jødene en dag kunne etablere en selvstendig og uavhengig stat i det historiske Palestina.

Det er et sørgelig faktum at Storbritannia – etter press fra omkringliggende stater – valgte å gå fra sitt opprinnelige mandat.

Det er hjerteskjærende å ta innover seg de historiske hendelsene som skulle utspille seg gjennom årenes løp, og som fremdeles preger situasjonen i Midtøsten.

At Israel okkuperer vestbredden har vi hørt så mange ganger – over så mange år – at folk flest i dag aksepterer det som en historisk sannhet. Det er skapt et inntrykk av at Israel er grådige og grabber til seg landområder, men er det sannheten?

Uten kunnskaper og interesse for innholdet i og den juridiske betydningen av San Reno Resolusjonen fra 1920, vil man heller ikke forstå situasjonen i regionen i dag.

Professor i Jus ved Harvard Law School, Allan Dershowitz beskriver Midtøsten konflikten slik: «Dersom Israels fiender legger ned våpnene blir det fred. Dersom Israel legger ned våpnene blir de utslettet.»

Er det virkelig slik at Israels kontroll over Judea og Samaria (Vestbredden) og Gaza er årsaken til konflikten i Midtøsten?

Det var da ingen fred i regionen i årene før 1967? Etter 6-dagers krigen i 1967 samlet de arabiske stater seg om disse tre ordene; Ingen anerkjennelse.

Ingen fred. Ingen forhandlinger. Det ble kommunisert med all ønskelig tydelighet at Israel skulle kastes på sjøen og ble omtalt som en kreftsvulst som måtte fjernes.

Palestina-arabernes store svøpe har vært og er deres lederskap. Det er altså ikke befolkningen som har drevet denne konflikten fremover, men PLO, Hamas og tilsvarende aktører!

Mens Hamas har arbeidet ut fra en islamistisk agenda om å utslette Israel, har PLO operert med den samme agendaen ut fra et mer sekulært ståsted. I barnehager, på skoler og i mediene glorifiseres terror og drap på jøder. Et samfunn som bygger sin identitet på hat og vold vil ødelegge seg selv. Så lenge dette hatet fortsetter vil også konflikten fortsette.

Biskopene i Den norske kirke kan da virkelig ikke mene at det er «kristensionistene», Internasjonale Kristne Ambassade, eller en tro på at Gud har utvalgt dette folket til et oppdrag i Hans store frelsesplan for alle mennesker, som er skyld i disse problemene?

Om de fortsetter å bruke sin posisjon og innflytelse til å vinkle konfliktene i Midtøsten-regionen på denne måten, tror jeg de marginaliserer seg selv og maler seg opp i et hjørne – et hjørne det kan bli vanskelig å komme seg ut av.