Bibelsk trosforsvar

Bibelen formaner oss til å forsvare troen, derfor er det avgjørende hvilket grunnlag vi forsvarer den på, og gjør det på en måte som ikke kolliderer med troen vi forsvarer. Mitt forrige innlegg har fått to svar, som jeg vil svare på her.

Martin Jakobsens svar 7. september er det jeg vil fokusere på i dette innlegget. Vaags innlegg 12. september påpeker mangler og utfordrer meg til å være mer presis, men svarer ikke på mine hovedpoeng som er følgende:

1. Om alle mennesker har fått Gud åpenbart gjennom den generelle åpenbaring, og grunnen til at noen ikke tror, er at de holder sannheten nede i urett, hvilken nytte har da flere argumenter fra den generelle åpenbaring?

2. Vaags skriver at trosforsvar «forbereder tvileren til kristen tro». Mener Vaags at Guds trosgivende nåde til mennesker er betinget av hvilke tanker og ideer vi har?

Jeg mener det er rom for trosforsvar i kirken. Min kritikk er rettet mot de former for trosforsvar som henter sin autoritet i generell åpenbaring.

Den mest radikale av disse formene, som Jacobsen gjør godt rede for i sitt innlegg er thomistisk, eller klassisk trosforsvar. I noen mindre grad gjelder også denne kritikken såkalt bevisbasert trosforsvar. Problemet med disse formene for trosforsvar og teologi er at syntesen mellom de to åpenbaringene behandles på lik linje med eksplisitte bibelske sannheter.

Ikke alt trosforsvar vil gå så langt i å bruke generell åpenbaring, men de fleste trosforsvarere i dag lener i den retningen og rammes av kritikken, om enn i mindre grad. Min hensikt er å vise at de teologiske forutsetningene for denne formen for trosforsvar, ikke er bibelsk forsvarlige, og derfor må forkastes.

Et tydelig eksempel på trosforsvar fra sekulær fornuft finner vi i boken «Finnes Gud?» av Atle Søvik, på side 25 står følgende:

«Fordi menneskers frihet er logisk uforenelig med en fastlagt fremtid, tror vi at fremtiden ikke finnes ennå, og derfor at Gud ikke kjenner fremtiden»

Posisjonen Søvik forklarer her kalles åpen teisme, og står i sterk kontrast til det Bibelen lærer. Heldigvis tror jeg ikke Jacobsen og de fleste norske trosforsvarere vil følge Søvik her, men når man bruker metoden Jacobsen oppfordrer til i sitt innlegg og bruker sekulær fornuft som grunnlag for å formulere teologi og trosforsvar, ender man fort opp i slike tanker. Dette er et godt eksempel på hvordan sekulær fornuft i trosforsvarets ærend, undergraver den kristen tro.

Som det står i 1.kor 2,4-5
«Jeg forkynte ikke mitt budskap med overtalende visdomsord, men med Ånd og kraft som bevis. For deres tro skulle ikke bygge på menneskelig visdom, men på Guds kraft.»

Vår tro skal ikke bygge på menneskelig visdom. Mennesket må bli forvandlet gjennom Guds nåde, lovet oss gjennom forkynnelse av Guds ord og sakramentene. De kan vi komme til uavhengig av våre evner, tvil, intellektuelle utrustning og tankegods. Tanken om at det trengs forberedelse intellektuelt eller moralsk for at et menneske skal bli kristent, ser jeg på som problematisk og i skarp kontrast til det frigjørende evangeliet.

Trosforsvarere viser ofte til 1.Peter 14-15:

Men salige er dere om dere lider for rettferdighets skyld. Vær ikke redde for dem, og la dere ikke skremme, men hold Kristus hellig som Herre i hjertet! Vær alltid klare til forsvar når noen krever dere til regnskap for det håp dere eier.

Hvordan kan det sies at man holder Kristus som Herre i hjertet, når man henter autoriteten i argumentasjonen utenfor Bibelen og ikke i Kristus og hans ord? Bibelsk trosforsvar er så enkelt at alle kristne kan følge Peters formaning, uten å være belest. Det er et bibelsk mandat for trosforsvar, som dermed ikke erstatter Bibelens budskap med sekulær fornuft. Et eksempel er det ondes problem, en vanlig innvending mot kristendommen. Dette er en gylden mulighet til å forsvare kristen tro på egne premisser med at vi er syndige mennesker som har ødelagt oss selv og skaperverket. I stedet for å ødelegge alt, er Gud i nåde tålmodig frem til dommens dag. Bibelen er faktisk i stand til å forsvare seg selv, om vi lar den gjøre det. Slik kan trosforsvar bygge på Bibelens grunn i stedet for å akseptere humanismens premisser og svare med posisjoner som åpen teisme.