Ber ny pave vurdere sølibatet
Oslos katolske biskop håper den nye paven vil ta opp diskusjonen som sølibatskravet og innsette flere kvinner i ledende posisjoner i Vatikanet.
- Den nye paven bør ha en vilje til å se på pliktsølibatet på nytt. Det er viktig å ta diskusjonen med en viss åpenhet. Jeg vil ikke spekulere i hva konklusjonen blir, men paven bør ta diskusjonen, sier biskop Bernt Eidsvig i Oslo katolske bispedømme.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Bernt Eidsvig er leder for et av de raskest voksende katolske bispedømmene i verden. Selv om de norske katolikkene bare er en liten gruppering internasjonalt, er veksten så stor at pave Benedikt omtalte Norge og Kambodsja som land med katolsk vekst.
Prestemangel
I samtale med Dagen om hvilke egenskaper han håper den nye paven skal inneha, løfter han frem at han håper den nye paven skal ha en villighet til å diskutere sølibatskravet som påhviler ordinerte prester i Den katolske kirke.
- I den vestlige verden er det en prestemangel, både i Europa og tildels også Nord-Amerika. Det er på tide å ta opp endel prinsipielle spørsmål, det håper jeg den kommende paven er i stand til, sier Edsvig til Dagen.
Han understreker at den nåværende paven trolig ikke fant disse diskusjonene tjenlig, men mener at grensen for hva som er tjenlig å debattere vil flytte seg med en ny pave.
Etterlyser gifte prester
- Jeg kunne tenke meg at gifte prester, såkalte viri probati, folk som har et stabilt ekteskap god utdannelse, de har sin menighets respekt, at muligheten for at de kan bli prester blir diskutert. Jeg skal ikke ta et utfall for gitt, men tror diskusjonen kan være nyttig prinsipielt
- Jeg tror også tiden er inne for å innsette kvinner i ledende stillinger, i diplomatiet og i kirkens sentrale administrasjon. Vi snakker om lege kvinner, og også lege menn. Dette har vært svært klerikale miljøer, og er det fortsatt. Det er viktig å få inn impulser fra personer med en annen erfaring og akademisk bakgrunn, sier han
Vi trenger en pave som kan uttrykke seg slik at media forstår seg på ham
Biskop Bernt Eidsvig
- De fleste av avdelingslederne i Oslo katolske bispedømme er kvinner, noe vi har god erfaring med, poengterer biskopen.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Eidsvig understreker også at kirken trenger en pave som kan uttrykke seg slik at media forstår seg på ham.
- Han bør like det offentlige livet. Alt han gjør, vil bli sett av hele verden.
Eidsvig understreker at han håper den nye paven vil gi større plass til lekfolk, både menn og kvinner i organisasjonen i kirken.
- Klerikale miljøer (prestemiljøer) har en tendens til å bli innadvendte, og når noe da går galt - går det veldig galt. Det er viktig å få inn impulser fra personer med en annen erfaring og akademisk bakgrunn, sier han.
Rastløs kirke
Fra og med torsdag kveld står biskopen uten en øverste leder. Pave Benedikt XVI går av torsdag klokken 20. Som første pave på 719 år blir han frivillig pave emeritus, og skal vie resten av livet sitt i bønn.
- Det er en rastløshet i kirken i denne perioden. Med Benedikt visste man hva kan kunne forvente, nå er det en usikkerhet på hva som kommer, sier Eidsvig til Dagen.
Den norske biskopen har lite han skulle ha sagt når det kommer til valget av den nye paven. Det valget ligger på kardinalene som er yngre enn 80 år. De skal låse seg inne i det sixtinske kapell og tre ganger om dagen gå til valgurnene, frem til en kandidat er valgt med 2/3 flertall.
Den Hellige Ånds veiledning
- Pavevalget begynner med en messe til Den Hellige Ånd, der alle ber Den hellige Ånd om veiledning innenfor valget. Dette er viktig, slik at andre behov settes tilside for de som skal delta i valget. Der er ikke den enkelte kardinals preferanser som skal stå i sentrum, men hva Gud vil, forklarer Eidsvig og understreker at geografisk tilhørighet er et underordnet hensyn...
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Det viktigste er at rett mann settes inn i jobben.
Pave Benedikt XVI har vært kjent som en metodisk og grundig pave som har trengt god tid på å ta sine beslutninger. Til forskjell fra sin forgjenger Johannes Paul II som var mer spontan. Han har vært pave siden 2005, og har blant annet måtte ta tak i noen vanskelige overgrepssaker i sin paveperiode.
Pietistisk
Men Benedikt har også hatt et sterkt fokus på Jesus og evangelisering. 2013 er blant annet utropt som et troens år.
- Hans fokus på Jesus har nesten vært på et pietistisk norsk vis. Han har vært veldig opptatt av Jesus og Jesu guddom, sier Eidsvig.
Biskopen understreker at dette har gjort at man i Norge har fått et sterkt fokus på de felles verdiene.
- Han har ordlagt seg slik at flere har gjenkjent sin tro, på tvers av kirketilhørighet.
- Hvordan er klimaet i Norge?
- Jeg gleder meg over den kontakten vi har. Det er positiv omgangstone, preget av god vilje, der vi ser at det vi har trodd var store forskjeller ikke nødvendigvis er så store.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Hva kan den katolske kirke tilføre det norske kirkelandskapet?
- Vi har alltid vært en utenlandsk kirke. Vi kan vise at det er mulig å være en universell kirke, det er kanskje også vår misjon i Norge. I St. Olav har vi 190 ulike nasjonaliteter, og vi vil gjerne vise at det er mulig for mennesker med ulik bakgrunn å ha et godt og oppbyggelig samfunn, sier han og viser til pinsefortellingen i Apostlenes Gjerninger, der alle ulike folkegruppene søkte sammen og delte troen i fellesskap.
Privatpraktiserende tro
- Sett fra ditt perspektiv, hva er de største utfordringene i 2013?
- Det er mange som tror de kan frelse seg selv. Mange rasjonaliserer bort Gud, og blir avhengig av ytre sikkerhet, spesielt innen medisin og materialisme. Da blir det lite spillerom for Gud.
Eidsvig henviser blant annet til at mange, selv kristne, ser på gudstjenesten som et ork og nedprioriterer denne. Selv om Eidsvigs største problem er stappfulle kirkebygg på alle messer, mener han at det religiøse fellesskapsperspektivet er på vikende front, både i Norge og ellers i Europa.
- Man kan ikke være en privatpraktiserende kristen uten å tape mye på det.
Sekularisering
Eidsvig mener den nye paven får utfordringer i møtet med en sekularisert samtid, der lidelsene er helt annerledes enn tidligere.
- Den kalde krigen gav en viss stabilitet, men i denne perioden erfarte kirken å vokse under lidelse. Nå er lidelsen en annen, blant annet med overgrepssakene som vi nå forutsetter at det er ryddet opp i. Det blir en helt annen verden for den nye paven.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Konklaviet, som skal velge den nye paven, trår sammen etter at paven abdiserer i dag klokken 20. Når det stiger hvit røyk opp av pipen på det sixtinske kapell betyr det at kardinalene har valgt en ny pave.
(Dagen)
Merknad: I første versjon av denne saken var Eidsvig beskrevet som eneste katolske biskop, men katolikkene har en egen biskop i Troms. Dette er nå rettet.
DEN KATOLSKE KIRKE
* Verdens største trossamfunn. Anslagsvis 1,196 milliarder mennesker (2011), eller 17,5 prosent av menneskeheten, er medlem av kirken.
* Den største av kristendommens tre hovedgrener. De andre er Den ortodokse kirke, som Den katolske kirke brøt med i 1054, og de protestantiske kirkene, som brøt med Den katolske kirke etter reformasjonen på 1500-tallet.
* Omfatter den latinske kirke og 22 østlige kirkesamfunn.
* I Norge har kirken rundt 85.000 medlemmer (2011) fordelt på 35 menigheter og tre bispedømmer/stift. 24 ordenssamfunn er representert her i landet.
* Ledes av paven, biskopen av Roma, som katolikkene anser for å være direkte etterfølger av apostelen Peter.
* Paven utnevner kirkens biskoper og kardinalene, som er pavens rådgivere og som så velger ny pave. (Kilde: katolsk.no, Wikipedia) NTB