Bedre rutiner for å håndtere varsler

Når det foreligger et varsel, bør både organisasjoner og bedrifter ha tilstrekkelig gode rutiner som sikrer at den aktuelle saken blir behørig belyst.

Tirsdag offentliggjorde Norsk Luthersk Misjonssamband kontrollkomiteens rapport om varslingssaker i organisasjonen.

Komiteen mottok 5. juni i år en varsling med flere underskrivere som tok opp det de mente var problematisk saksbehandling fra organisasjonens sentrale ledelse.

I rapporten tar kontrollkomiteen til orde for å opprette et eget organ i NLM som skal håndtere varslingssaker i organisasjonen. Det er et interessant forlag.

Bakgrunnen for dette er at kontrollkomiteen mener håndteringen av en del varslingssaker har vært mangelfull og at rutinene er utilstrekkelige, særlig når det varsles mot generalsekretær eller andre sentrale ledere i organisasjonen.

I det sivile samfunnet vet vi at en politianmeldelse ikke automatisk innebærer at den som blir anmeldt har gjort noe straffbart. I et rettssamfunn har politiet og rettsvesenet mandat til å undersøke det anmeldte forholdet, og vurdere eventuell straffeutmåling.

De senere årene har varslerinstituttet i arbeidslivet fått stadig større betydning. Det er et gode. Den som opplever urett i arbeidslivet kan risikere å stå alene mot overmakten.

Derfor trenger vi gode rutiner som sikrer at alle parter blir ivaretatt. En side ved dette er også at et varsel ikke automatisk innebærer at det har skjedd noe kritikkverdig.

Men når det foreligger et varsel, bør både organisasjoner og bedrifter ha tilstrekkelig gode rutiner som sikrer at den aktuelle saken blir behørig belyst.

Alle som har fulgt med i norsk politikk de senere årene, har kunnet observere hvor vanskelig det er å håndtere varslingssaker som retter seg mot sentrale tillitsvalgte i ulike partier.

Slik vil det gjerne være, også når sentrale ledere, som kontrollkomiteen i NLM påpeker, gjerne blir sett på som ombudsmenn og -kvinner.

Da er det viktig at man likevel stiller de spørsmålene som bør stilles, og ikke gjør seg opp sin mening på forhånd ut fra hvilken rolle noen har, eller hvordan man stiller seg til dem i utgangspunktet.

Hovedstyrets leder Raymond Bjuland erkjenner det overordnede ansvaret styret har når de står overfor saker om uenighet og konflikt.

På hovedstyrets vegne takker han «de som har meldt fra om opplevelser av kritikkverdige forhold i NLM.» Det er et godt tegn. De kommende månedene vil hovedstyret arbeide med oppfølgningen av kontrollkomiteens rapport.

Det er klokt at kontrollkomiteen etterlyser bedre rutiner for håndtering av varsler i hovedstyret, at man sikrer at alle som skal være informert har samme tilgang til informasjon, og at man har tydelige prosedyrer for å håndtere inhabilitet.

«Det er kontrollkomiteens vurdering at det i noen saker de siste ti årene har vært svakheter og mangler i hovedstyrets behandling av varslinger om påståtte kritikkverdige forhold i administrasjonen», heter det blant annet i rapporten.

Sannsynligvis kunne dette blitt sagt om mange organisasjoner, både kristne og andre. NLM er neppe noen versting her.

Men slik selve varslerinstituttet har utviklet seg i løpet av en relativt kort tidsperiode, vil det å utvikle rutinene for håndtering av varsler også være noe som må utvikle seg over tid.

Det er dette arbeidet NLM står midt oppe i nå. Konkret tar kontrollkomiteen blant annet opp bruk av epost, og risikoen for at noen varslere opplever å ikke bli hørt, delvis som følge av dette.

Slike vurderinger er viktige i det helhetlige arbeidet for å sikre at den som står opp mot opplevd urett ikke blir kneblet, men får presentere sin sak på en behørig måte.