Bedre helse – bedre verden

Vi får ikke utryddet fattigdommen i verden innen 2030 uten bedre helse. Som første land i verden 
legger Norge nå fram en strategi for global 
bekjempelse av ikke-smittsomme sykdommer.

Luften i Indias hovedstad er så dårlig at den sprenger måleinstrumentene. Hver time dør tolv barn under fem år i India av å puste inn den forurensede luften. Over hele verden dør 41 millioner mennesker hvert år som følge av luftveissykdommer, kreft, hjerte- og karsykdommer, diabetes, psykiske lidelser og andre ikke-smittsomme sykdommer. Over 800.000 av selvmord. Dette kan ikke fortsette.

Røyking, fedme, luftforurensing og alkohol er ikke bare verdens største helsetrusler, de står også i veien for at verdens ledere skal nå målet de har satt seg, nemlig å utrydde all ekstrem fattigdom i verden innen 2030. Det er et ambisiøst mål. Vårt eneste håp for å lykkes er å bruke de mest effektive utviklingspolitiske verktøyene vi har, og gjøre dem enda skarpere. God helse er blant disse.

Derfor har Norge i over et tiår hatt lederskap innen internasjonalt helsearbeid, særlig knyttet til vaksiner, mødrehelse og tryggere fødsler. Resultatene har vært formidable, men nå er det på tide å ta det ett skritt videre. Og det gjør vi.

Innsatsen så langt har i liten grad vært rettet inn mot det som fører til størstedelen av de for tidlige dødsfallene i utviklingsland, nemlig de ikke-smittsomme sykdommene.

Disse fører til enorme lidelser og hjemsøker mennesker i sin mest arbeidsføre alder. Som alltid er det de fattigste som rammes hardest. Likevel går kun 1 prosent av verdens helsebistand til å bekjempe disse sykdommene.

Nå blir Norge det første landet i verden som lanserer en egen plan for hvordan bistandsmidler kan brukes til å bekjempe ikke-smittsomme sykdommer. Dette er sykdommer som kan utvikle seg til å bli kroniske, med store helseutgifter for enkeltpersoner og nasjoner som i utgangspunktet har en svakt utbygd helsetjeneste.

Får man kreft i Norge, er man velsignet med moderne behandling i verdensklasse. Det er lett å glemme at dette ikke er tilfelle for mennesker i store deler av verden. Kreftbehandling er kostbart. Men skal man redde liv, sikre en friskere befolkning og bidra til positiv økonomisk utvikling i fattige land, er det i alle fall to ting man må gjøre.

Flere må få tilgang på bedre helsetjenester. Det er en menneskerett å ha tilgang til rimelige helsetjenester, men det er fremdeles altfor mange som ikke har det. Vi må derfor bidra til at det bygges opp et trygt og tilgjengelig helsetilbud til alle.

Tobakk, skadelig alkoholbruk og inntak av usunne matvarer medfører store kostnader for samfunnet. Effektive tiltak er å begrense markedsføring og salg av sigaretter, og gjøre det usunne dyrere og det sunne billigere ved hjelp av avgifter. Det handler om å sette folkehelse foran markedskrefter.

Norge har gjort dette lenge. Det gir oss stadig bedre helse. Men når færre sigaretter selges her, finner tobakksindustrien land med svakere regulering og større utsikter til profitt. Dette gjør lavinntektsland både sykere og fattigere.

Bistanden vår er til for å hjelpe lav- og mellominntektsland til å bygge egne bærekraftige samfunn. For å klare dette er verden helt avhengig av å bruke bistandsressursene smartere og annerledes. Norge går nå foran som et godt eksempel og lanserer en plan for hvordan vi skal angripe et av de største hindrene på veien.

I Norge har frivillig sektor vært avgjørende i oppbygging av velferdsstaten. Frivillige organisasjoner har drevet forebyggende arbeid og pleiet syke mennesker. De har utdannet sykepleiere, bidratt til å spre helseinformasjon og bygget opp helsestasjoner. Gjennom sitt engasjement har de lagt trykk på myndighetene, slik at sterke markedsaktører som tobakk- og alkoholindustrien er blitt kraftig regulert. Denne suksessoppskriften må vi ta med oss i vår innsats for andre.

Skal man bygge en nasjonal helsetjeneste i et fattig land, må det samarbeides bredt –fra de små organisasjonene som kjenner befolkningen og helt opp til myndighetene. Det må lages holdningskampanjer, og nye skattesystemer må utvikles. Det må bygges stein på stein, og organisasjoner som vet hvor skoen trykker må delta.

Dårlig helse hindrer utvikling fordi det tærer på ressursene i land hvor nasjonalinntekten kan være på størrelse med driftsbudsjettet til et norsk sykehus. I tillegg saboterer sykdom og unødvendige dødsfall resultatene av alt annet vi gjør i utviklingspolitikken. Når vi tilbyr utdanning, jobbskaping og tilgang til ren energi, settes landene i stand til å skape sin egen vekst. Men det hjelper lite hvis sykdom og død hindrer folk i å gå på skole eller jobb.

Med strategien «Bedre helse, bedre liv» lansert, tar Norge til orde for et styrket globalt engasjement på verdens helsearenaer. Allerede neste år bevilger regjeringen 140 millioner kroner til dette arbeidet. Vi håper at andre land tar etter Norge, slik at vi styrker sjansen for å skape bedre helse, utrydde ekstrem fattigdom og vinne kappløpet mot 2030.