Be for Greta Thunberg

Greta Thunbergs klimapanikk minner meg om min kommunistiske barndom i Øst-Europa. Skolebøkene, filmene, lærerne mediene indoktrinerte oss i troen på kommunismen.

Til og med lærebøkene i realfag inneholdt kommunistisk propaganda. Og noen av oss trodde på dette. Vi var villige til å dø og leve for kommunismens sak. Men tiden viste at alt dette var et stort bedrag.

Litt etter hvert oppdaget vi at vi levde i et stort fengsel under et grusomt tyranni. Det samme har skjedd med Greta Thunberg og hennes ungdomsgenerasjon. Jeg har funnet en lærebok i fysikk som taler om globalt oppvarming. Og mediene og politikerne pisker opp en klimahysterisk stemning.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Thunbergs engasjement er båret av denne panikk. Til syvende og sist er det IPCC (FNs klimapanel) som er premissleverandøren for denne hysteriske stemning. IPCC gir seg for å være et vitenskapelig forum, uten å være det.

Den kanadiske journalist Donna Lafromboise viser i sin bok «Den oppblåste tenåring» at IPCC hovedsakelig består av klimaaktivister som er båret av grønn ideologi. Eksperter har vist at deres klimamodeller ikke er i pakt med virkeligheten og at deres rapporter ikke holder mål.

Nylig har 90 fremragende italienske forskere har sendt en petisjon til Republikkens president, Senatet og Representantenes hus. Fremst blant undertegnerne er Antonino Zichichi med en formidabel produksjon på 1100 publikasjoner, 22 bøker og med viktige oppdagelser.

Blant hovedpunktene i brevet er at en oppvarming på ca. 0,9 grader etter 1850 skal være unormal og at det utlukkende skyldes fossil CO (Dette er IPCCs tese).

CO2 er ikke forurensende, men snarere tvert imot er uunnværlig for livet på jorden. Menneskeskapte klimaforandringer er en ubevist hypotese. Derfor må politikerne må ikke knytte seg til kostbare klimatiltak som ikke er til noen nytte.

En annen viktig forsker, Lennart Bengtsson, som har meteorologi som fagområde, viser at kloden under 2/3 deler av sin eksistens har vært minst 7 grader varmere enn i dag. Også han viser til at klimamodellene IPCC bygger på er urealistiske.

Han taler også mot vitenskapens politisering som preger IPCC. Jeg tror at både de italienske forskere og Bengtsson representerer den sanne vitenskap. Å lytte til vitenskapen betyr derfor å ikke lytte til IPCC. Men jeg vet ikke om en ungdom i pubertetskrisen som er indoktrinert av klimahysteriet er åpen for argumenter.

For meg er det lett å tale de voksne klimaprofeter midt imot. Men for denne ungdom, synes jeg vi står foran et pedagogisk og sjelesørgerisk problem. Derfor synes jeg at vi helst må be Ungdommens Frelser om å gripe henne og de andre ungdommer og fri dem fra denne klimaangst.