Barnetro

Biskop Kaare Støylen har, ifølge Arne Prøis, fortalt om en overhøringsopplevelse fra en av våre sjømannskirker. «Hvordan lyder det 7. bud?» spurte presten en ung dekksgutt som «Båsen» hadde preparert om bord. Han var kristen, og hele mannskapet følte stundens alvor tungt. De håpet inderlig at verken «Båsen» eller gutten dummet seg ut. «Du skal ikke stjele», kom det fort og kontant. «Kan du nevne noen former for tyveri?», spurte presten videre. «Du kan ta av provianten hos stuerten, eller verktøy - eller skrive opp for mye overtid,» svarte gutten som alt kjente sitt lille samfunns fristelser. «Men er dette de verste former for tyveri du vet om?», spurte presten videre. Her skulle en åpenbart ut på dypet. «Nei,» svarte gutten etter en liten pause. «Det verste tyveriet jeg vet om er hvis noen prøver å stjele barnetroen fra meg,» svarte gutten. Mange blåser litt av barnetroen. Det er ikke nok å si at en har en barnetro, en må ta en voksen avgjørelse og bli skikkelig frelst.
Dette kan være både rett og galt. Det kommer an på hva barnetroen består i. Består den av barnlig tillit til Jesus som sin frelser og Herre, holder den i evighet. Jesus trekker selv fram barna i så måte. En tro som derimot bare peker på tradisjoner, egne gode gjerninger eller på at en er døpt og konfirmert, men ikke har Jesus med i regnestykket, frelser ingen.
Håkon C. Hartvedt
forfatter og lærer