Babylonske myter, skapelsesberetning og tjenestedeling

Dersom vi i dag mener at kirken har lest Bibelen feil i 2000 år, da spørs det om det ikke er vi som er mer påvirket av vår egen samtids tankegang enn av Bibelen.

Arne Taxt har flere ganger fremmet sine hypoteser om 1. Mosebok som svar på babylonske myter. Etter hans syn er det snakk om oppdiktede menneskemeninger, også det vi leser om mann og kvinne i NT som henviser til skapelsen. Men hvor har han det fra? At det i dag ikke er funnet levninger av Bibelens skapelsesberetning som er eldre enn det man har funnet av babylonske, beviser ikke at de babylonske er eldst. Det beviser heller ikke at de er kildene for Bibelen. Ytre likheter beviser ikke avhengighet.

Det er ikke noe nytt med motstridende fremstillinger, eller ulik forståelse av historiske begivenheter. Det kan handle mer om ideologiske briller enn om historiske fakta. Vår tids «fake news» kan avsløres av tidsvitner og dokumenter, vanskeligere er det med samtidens virkelighetsforståelse som ansees som selvsagt. Men forutsetningsløs forskning finnes ikke, vi har alle en grunnforståelse som styrer tolkningen av historisk materiale. Da er det desto viktigere å være både kilde- og metodekritiske.

Hva er opprinnelig? Den eldste bevarte kopi beviser ikke at den er mer opprinnelig, slik Taxt hevder. Det meste av det som ble skrevet for flere tusen år siden er borte for alltid eller ikke funnet. Den muntlige tradisjonsoverleveringen på den tiden er vi er utelukket fra å høre. Kildematerialet er altfor lite til å kunne trekke en sikker konklusjon, det blir å trekke slutninger ut fra taushet. Det er selvsagt fristende med utgangspunkt i en ideologisk plattform.

Den religionshistoriske metode frembrakte slike konklusjoner som Taxt kommer med, for over 100 år siden. Det begynte med en hegeliansk inspirert evolusjonsteori på 1800-tallet om Mosebøkenes tilblivelse. Så kom tanken om at de var sagaer på linje med andre nasjoners sagaer; og at Israels religion utviklet seg i samspill med religionene i landene rundt.

De regnet ikke med noen åpenbaring eller inngripen fra Gud. All religion er menneskeskapt, og i utvikling slik at vår nåværende religion alltid vil være den høyest utviklede. Derfor har vi i dag et «nytt syn» på mann og kvinne, ekteskap og så videre. Bibelen fjernes fra den virkelige objektive historien, og gjøres til et religiøst almenreligiøst budskap om personlig inderlighet som tilpasses samtiden. Historiske personer vi leser om i frelseshistorien blir litterære modeller, slik vi en teologisk professor nylig uttrykte det.

Det underlige er imidlertid at dette «nye syn» er så mistenkelig likt de oppfatningene Paulus møtte på sine reiser. Kristentroen var en motkultur i møte med samtidens manns- og kvinnesyn, syn på seksualitet, homofili, abort og ekteskap. Den absorberte ikke samtidens religiøse oppfatninger, men holdt seg til Guds åpenbaring på tross av samtidens dominerende tankegods. For Bibelen forteller om virkelige personer og historiske begivenheter; om Guds virkelige inngripen gang på gang i denne verden.

De som vil innføre ny lære må derfor vise at den er positivt uttrykt i Bibelen. Dersom vi i dag mener at kirken har lest Bibelen feil i 2000 år, da spørs det om det ikke er vi som er mer påvirket av vår egen samtids tankegang enn av Bibelen. Der har Gud har åpenbart for oss mennesker det vi ikke på egenhånd kan finne ut av eller tenke oss til. Jesus har gått god for det som står i GT, og for det apostlene skulle formidle.

Professor C. S. Lewis skrev om de mange religions- og litterærhistoriske metodene som teologene benytter (gjengitt blant annet i kapitlet Modern Theology and biblical criticism i Christian Reflections, Grand Rapids, Michigan; USA 1967). Litteraturkritikere mente seg å vite hvordan bøkene hans hadde blitt til, og hva som hadde påvirket forfatteren.

Men som forfatter kunne han tilbakevise dette som rent oppspinn, de tok 100 prosent feil. For den som ikke visste bedre kunne teoriene til disse kritikerne virke helt overbevisende. Men hvordan går det når slike teorier presenteres når forfatterne er døde, og ikke kan protestere?

De som skrev om Lewis sine bøker levde i samme tid som forfatteren, i samme kultur, hadde samme morsmål, hadde samme utdanning og levde i samme mentale og åndelige klima. Likevel tok de fullstendig feil med de samme metodene som teologene benytter på Bibelen. Men teologene risikerer ikke å bli stoppet av hverken Moses, Matteus eller Paulus.

«These men ask me to believe they can read between the lines of the old texts; the evidence is their obvious inability to read (in any sense worth discussing) the lines themselves. They claim to see fern-seed and can’t see an elephant ten yards away in broad daylight.» sa Lewis.

Jeg holder meg til Luthers ord: «...overalt bør man holde seg til ordenes enkle, rene og naturlige mening, den som samsvarer med grammatikken og vanlig språkbruk slik Gud har skapt den blant menneskene. For dersom det er tillatt for alle og enhver å konstruere følgeslutninger og billedtolkninger etter eget forgodtbefinnende i Skriften, hva vil det bli ut av hele Skriften annet enn et siv som svaier i vinden eller en slags Vertumnus?

I så fall vil det faktisk hverken kunne hevdes eller bevises noe sikkert i forbindelse med noen trosartikkel, som du ikke er i stand til å trylle bort ved hjelp av en eller annen billedtolkning. Nei, snarere bør vi sky som den dødeligste gift enhver billedtolkning som ikke Skriften selv tvinger oss til.» (Om den trellbundne vilje i Martin Luther. Verker i utvalg Bind IV Oslo 1981, s.235)

Mange tolkningsteorier bunner i et syn på Bibelen som enhver annen bok, og at en åpenbaring fra Gud er en umulighet. Da er det naturlig å konkludere som Taxt gjør med at «tjenestedeling i vår tid kan ikke begrunnes med velment diktning om hvorledes Gud skapte (...) i urtiden». Men slike påstander er trosstandpunkt, og ikke vitenskaplige fakta slik det ofte gis inntrykk av.

Jeg er overbevist om at Bibelens ord er et troverdig ord, og har erfart det som et levende ord som skaper tro og formidler Guds frelse. Jeg trenger ikke legge bort mitt intellekt, eller ta lett på noen av de problemstillingene Taxt tar opp. Alle er velkjente fra mitt teologistudium. Jeg vil bruke metoder som harmonerer med det som skal studeres. Metoder som forutsetter at Gud ikke kan regnes med, kommer til kort. Det blir som å studere fugler med det utgangspunkt at det ikke finnes flygende vesener. Resultatet blir deretter.