Avstemningen om Norges styggeste kirke bør utløse ettertanke og nye prioriteringer i kirken

Østre Porsgrunn kirke vant avstemningen i Dagen om Norges styggeste kirke. Noen mener hele avstemningen er et angrep på menighetene som disponerer de 20 nominerte kirkene.

Det er et velkjent menneskelig overlevelsesinstinkt at vi kan venne oss til omgivelser av tvilsom karakter.

Samtidig vil det tjene samfunnsdebatten å påpeke at ny kirker av mange mennesker oppleves som stygge og lite inspirerende, sammenlignet med de eldre tradisjonelle kirkene.

Andre mener det er irrelevant og banalt å omtale kirker og andre bygninger som «stygge» eller «vakre». Nyere forskning innen blant annet «biophilia» viser imidlertid at mennesker har et behov for trygge og vakre omgivelser. Det gjelder også arkitektur. Dette dreier seg ikke om smak og behag, men om urgamle instinkter som sitter dypt i oss.

Vi har behov for natur i vårt nærmiljø, men også for bygninger som har likhetstrekk med natur. Tradisjonell arkitektur oppfyller disse behovene. En fersk forskningsrapport fra universitetet i Ås har påvist at de fleste mennesker føler større tilfredstillelse med tradisjonell en modernistisk arkitektur (https://forskning.no)

Hva som skal regnes som stygt eller pent bør ikke avgjøres av fagmiljøer, men av brukere som skal leve med de nye bygningene. Avstemningen i Dagen er derfor relevant for debatten om hva slags arkitektur vi skal velge i fremtidige kirkebygg.

Den britiske regjeringen har nå legitimert stygt og vakkert som kvalitetskriterier i arkitektur. De utnevnte kommisjonen «Building Better, Building Beautiful», med oppdrag å foreslå nye planprosesser som kan sikre at befolkningen opplever arkitekturen i nybygg som vakker. Snart kommer det tiltak fra regjeringen for å etablere lokal medbestemmelse i valg av arkitektur, slik at det blir færre protester mot boligbygging.

Det er åpenbart at mange innbyggere i Porsgrunn har engasjert seg i Dagens avstemning, med ønske om at nye Østre Porsgrunn kirke skal gå til topps. De verdsetter ikke arkitekturen, og heller ikke at den nye kirken bryter med nabolagets karakter av vakker, verneverdig trebebyggelse.

Prosessen som førte til den nye kirken oppleves også av mange som stygg. Prosjektet symboliserer et toppstyrt overgrep mot et viktig kulturminne. Den gamle trekirken fra 1760 brant, noe befolkningen opplevde som et stort tap. Mange ønsket å få kirken tilbake. Andre så på brannen som en mulighet til å oppføre en kirke med helt annerledes arkitektur, i tråd med rådende regler for estetikk «av vår tid».

Den lokale kirkeledelsen ignorerte både Riksantikvarens anbefaling av rekonstruksjon, og det store lokale engasjement for å få kirken tilbake. Det var en omfattende debatt i lokalpressen i flere år. Kirkeledelsens urokkelige insistering på en helt ny kirke skapte store konflikter. Slik adferd undergraver kirkens verdigrunnlag.

Seieren til kirken i Porsgrunn bør stimulere til en debatt om behovet for at kirken sentralt og lokalt legger mer vekt på befolkningens ønsker om tradisjonsbasert kirkearkitektur. Man bør slutte å la seg forføre av etablissementet innen arkitektur og design.

Det bør innføres nye prosesser der valget av kirkearkitektur ikke avgjøres av en internt oppnevnt jury, men av menighetens medlemmer. Det kan skje ved en avstemning basert på flere alternative løsninger.

Jeg håper avstemningen kan få kirken til å lytte mer til menighetenes medlemmer, og mindre til talspersoner for arkitektstanden, som ofte har meninger på tvers av flertallets preferanser. Avstemningen synliggjør et samfunnsproblem som også gjelder andre typer nybygg.

Undertegnede bisto i flere år aksjonsgruppen som arbeidet for rekonstruksjon av gamle Østre Porsgrunn kirke. Flertallet i menigheten var åpenbart for gjenoppføring. Frustrasjonen var stor over kirkeledelsens ovenfra-og-nedad-holdninger.

Tilsvarende har jeg opplevd som aktiv i en rekke lokale aksjoner mot fortetting med blokker og høyhus. Vi er i ferd med å få en sterk grasrotbevegelse som krever nye prosesser, der befolkningen får medbestemmelsesrett i utforming av planer og valg av arkitektur.

I alle de nordiske landene er det de siste årene startet et arkitekturopprør, men titusener av medlemmer på Facebook. Arkitekturopprøret Norge (https://www.facebook.com/groups/ArkitekturopproretNorge/) er kritisk til den stedsødeleggende fortettingen med blokker og høyhus. Man godtar ikke modernismens dominans.

Bevegelsen går inn for at også tradisjonell arkitektur skal anses som relevant samtidsarkitektur, og at nybygg skal være godt tilpasset eldre bebyggelse. Som en videreføring av avisen Dagens prosjekt planlegger Arkitekturopprøret en avstemning om Norges vakreste og styggeste nybygg fra de siste årene.

Folk føler seg overkjørt av alliansen mellom utbyggere, lokalpolitikere og arkitekter. De mister opplevelsen av å ha eierskap til sitt nærmiljø. Byggevirksomheten bryter meg gode norske tradisjoner for lokal deltakelse og direktedemokrati. Dette er i ferd med å bli et folkehelseproblem som kirken bør engasjere seg i. Første skritt må være at kirken selv tar et oppgjør med sine toppstyrte prosesser i valg av kirkearkitektur.