Avgjørende dager i Hviterussland

Nyhetsmeldingene fra Hviterussland gir grunn til både fortvilelse og håp.

Etter at det omstridte valget 9. august utløste masseprotester, både i hovedstaden Minsk og resten av landet, har president Aleksandr Lukasjenkos regime reagert med sjokkerende brutalitet.

Over 7000 demonstranter er blitt arrestert. Bildene av løslatte fanger som er fulle av blåmerker, taler sitt tydelige språk. Den norske Helsingforskomité har slått alarm om at brutaliteten er av en helt annen karakter enn man før har sett.

Torturen av demonstranter har vært så omfattende og rammet så mange, at den kan utgjøre en forbrytelse mot menneskeheten.

Nå holder Europa pusten på Hviterusslands vegne. Regionens siste diktatur kan stå for fall. Dette landet, som Helsingforskomiteens Inna Sangadzhiyeva i Dagen beskrev som «frosset fast i Sovjettiden med statlig kontroll og overvåkning», kan stå foran en etterlengtet demokratiseringsprosess. De nærmeste dagene og ukene blir avgjørende.

De enorme folkemassene som strømmer ut i gatene for å ta avstand fra voldsbruk og valgfusk gir håp. Likedan at stadig flere arbeidere slutter seg til streiken som stadig vokser i omfang. Lignende engasjement har man aldri tidligere sett i dette landet.

Oppmuntrende er det også å høre at kristne kommer sammen til bønnemøter, på tvers av kirkesamfunnene. Og at det finnes modige biskoper og prester som uttrykker solidaritet med undertrykte og voldsofre, selv om de risikerer å miste jobben og i verste fall ende i fengsel.

I 26 år har president Aleksandr Lukasjenko styrt Hviterussland med jernhånd. For innbyggerne har dette vært år med ufrihet og tett overvåkning. Evangeliske kristne og en rekke andre trossamfunn er blitt motarbeidet og trakassert.

Politisk opposisjon er blitt kneblet og slått ned, noe mange medlemmer i partiet Belarusian Christian Democracy (BCD) har fått erfare personlig. Journalist og nestleder i BCD, Pavel Seviarynets, var blant de mange som ble arrestert før valget.

Lukasjenko har vist at han ikke nøler med å angripe egne innbyggere. Brutaliteten vitner om en statsleder som har mistet legitimiteten i folket. Han kommer likevel neppe til å gi fra seg makten frivillig.

Nå rasler han med sablene og vil ha seg frabedt vestlig innblanding. Han har bedt hæren stå kampklar vest i landet, mot grensen til Litauen og Polen. Russlands president Vladimir Putin har kommet Lukasjenko til unnsetning og lovet å bistå ham militært om nødvendig.

Nettopp Putin kommer til å spille en nøkkelrolle i dramaet om Hviterusslands fremtid. Frykten er at Russland vil gripe inn militært, slik de gjorde i Ukraina i 2014.

Men Putin har også muligheten for å spille en konstruktiv rolle, hvis han gjør som flere europeiske ledere nå har bedt ham om og utnytter sin enestående posisjon til å presse frem dialog i landet.

Det hviler også et stort ansvar på opposisjonsleder Svetlana Tikhanovskaja og hennes tilhengere. Måtte de klare å ta kloke valg og fortsette den ikkevoldelige linjen. De har hele Europa i ryggen i sin kamp for et demokratisk Hviterussland.