Argumenter fremfor stempler

Gårsdagens minnesamling på Stortinget ble en verdig markering av den tilnærmingen som har preget det offentlige Norges reaksjon på terrorhandlingene 22. juli. Stortingspresident Dag Terje Andersens opplesning av navnene på de 77 omkomne understreket igjen at deres død har rammet hele det norske samfunnet, og at vi står sammen både i bearbeidingen av sorgen og i det å finne veien videre.
Statsminister Jens Stoltenberg kom i sin tale i Stortinget med flere viktige oppfordringer. Den ene er at vi fortsatt skal trøste dem som sørger. De som ikke er direkte berørt av terroren er nå i gang med å vende tilbake til en tilnærmet vanlig hverdag, mens mange mennesker her i landet fremdeles trenger å få tid til å sørge.
Stoltenberg bad også om at vi nå ikke starter det han kalte en heksejakt på ytringer. Han understreket at vi alle har noe å lære av det som har skjedd, og en lærdom kan være å våge å si at «jeg tok feil» dersom man kommer til denne erkjennelsen. Samtidig går debatten videre, og vi tror medieprofessor Helge Østbye har rett når han i gårsdagens Dagen anbefaler å slippe ekstreme ytringer til i debatten, i stedet for å tie dem ihjel. Avisredaksjoner mottar jevnlig innlegg som ikke egner seg på trykk, og vi kan ikke trykke alt vi får tilsendt. Men vi må samtidig ikke bli så redde for utfordrende synspunkter at vi lar være å forholde oss til dem.
Jens Stoltenberg understreket i går også at menneskeverd og trygghet skal vinne over frykten og hatet. Det vil i en del tilfeller forutsette raushet fra dem som blir provosert eller støtt av andres oppfatninger. Men i stedet for å la oss provosere kan vi i større grad prøve å komme bak merkelapper som «ekstrem» og se etter sammenhenger slik at vi i neste omgang kan argumentere mot de synspunktene vi reagerer på. Lite er mer avslørende enn å gå høyt ut med sterke uttalelser, for så å bli verbalt avkledd ved at grunnlaget for uttalelsene blir argumentert i stykker.
Fordommer vil nok finnes, og misforståelser vil oppstå. Men det er likefullt et godt ideal å bidra til saklig debatt slik at vi kan diskutere de uhyre viktige verdispørsmålene Norge står overfor.
Gårsdagens møte mellom partisekretærene om form og fremdrift i den nært forestående valgkampen viser også at vi sammen er i ferd med å bevege oss tilbake til hverdagen, men med terroren friskt i minne. Det norske samfunnet er ikke stort, og vi er fremdeles et forholdsvis homogent folk. Da kan det være krevende å skille seg ut, og takhøyden for dem som tenker annerledes er ikke alltid like merkbar. En del innvandrere har følt seg rammet av dette, men også konservative kristne opplever jevnlig at det er vanskelig å få frem det man faktisk står for.
Derfor blir et viktig spørsmål i tiden fremover hvilke verdier som faktisk er vårt felles ståsted og som vi fortsatt ønsker å bygge på. Terroren må verken få oss til å bruke ekstremist-betegnelsen i utrengsmål eller gjøre oss redde for å uttrykke den berettigede kritikken av ukloke og oppløsende politiske vurderinger.