Arbeiderpartiets valgkamp mot friskoler
KrF og Arbeiderpartiet har stått sammen om friskole-forliket fra 2007. Nå er Arbeiderpartiet på kurs mot Rødt og SVs politikk.
Onsdag i forrige uke var Arbeiderparti-nestleder Hadia Tajik i NRK med beskjed om at Arbeiderpartiet nå ville gå inn for å gi kommunene vetorett i spørsmål om friskoler. I verste fall ender vi opp i en situasjon hvor barn i en Arbeiderparti-styrt kommune ikke får det samme skoletilbudet og valgfriheten som et barn i en kommune av styrt av et ikke-sosialistisk parti.
Arbeiderpartiet hevder i dag at regjeringen ikke lytter til kommunene. Det er feil. Det er allerede regler på plass for friskolene, og mange kriterier som må oppfylles før en eventuell godkjenning hos Utdanningsdirektoratet, og vertskommunens argumenter veier tungt i denne avgjørelsen.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det blir også hevdet at friskolene bidrar til å dele inn samfunnet etter ulike samfunnslag. Det må være lenge siden Tajik har besøkt en friskole.
Min klare oppfatning er at friskolene er like mangfoldige som andre skoler. Det kan være mange grunner til å velge en friskole. Enten det er for å komme inn i et nytt miljø, ønske om en annen form for undervisning eller ønsket om å gå på en skole som bygger på et kristent verdigrunnlag.
KrF mener det er viktig at foreldre har mulighet til å velge en skole som er et alternativ til den offentlige skolen dersom de ønsker det. Derfor er KrF opptatt av gode vilkår for friskoler som bygger på et religiøst eller pedagogisk alternativ.
Slike skoler utgjør et viktig supplement til den offentlige skolen. Vi vil blant annet at staten skal dekke mer av kostnadene til bygninger og andre investeringer for friskolene.
Som et utgangspunkt er det positivt at barn fra ulike sosiale, økonomiske og kulturelle bakgrunner går på skole sammen og blir kjent med hverandre.
Derfor ønsker KrF ikke å bygge opp skoler som bare er helt parallelle tilbud med den offentlige skolen. For oss er det viktig at friskoler må tilby noe genuint annet enn den offentlige skolen, slik som skoler med religiøs bakgrunn eller alternativ pedagogikk gjør.
Høsten 2018 gikk 25.370 elever i private grunnskoler. Dette var 4 prosent av elevene i grunnskolen. Friskoler er altså ikke en trussel mot den offentlige skole. Men bidrar til at det finnes noe mangfold i Skole-Norge.
Arbeiderpartiets venstredreining viser at de er mer opptatt av prinsipper og ideologi enn et godt skoletilbud som gir foreldre og elever valgfrihet.
