Åpner ikke for kvinnelige prester og pastorer

For noen tiår siden var det mer eller mindre selvsagt at preste- og pastortjenesten var forbeholdt menn. Sånn er det ikke lenger.

I dag begynner en konferanse med overskriften «Mann og kvinne i hjem og menighet» i Trondheim Frikirke. Arrangørene kommer fra Misjonssambandet, Kristent Fellesskap, Messiaskirken og Frikirken.
I våre dager er det stort sett bare Misjonssambandet og Indremisjonsforbundet blant de større lutherske organisasjonene, som holder konsekvent fast ved den tradisjonelle linjen . Kristent Fellesskaps menigheter rundt i landet er eksempler på en av de relativt få frikirkelige sammenhengene som viderefører denne tankegangen. I pinsebevegelsen hører man for eksempel ofte om «pastorpar», et begrep som var ukjent inntil for noen år siden.
De som står for det tradisjonelle synet om at hyrdetjenesten i menigheten er forbeholdt menn, har for lengst erkjent at de er på vikende front i dagens kirkelandskap. Har de gitt opp?

Betimelig spørsmål

Generalsekretær Ola Tulluan i Norsk Luthersk Misjonssamband sier at de står fast på det klassiske synet, og opplever at det er ro i organisasjonen rundt dette spørsmålet. De har ikke noe program for å videreføre det utover den generelle bevisstgjøringen gjennom forkynnelsen både på bibelskolene og i forsamlingene.
- I dag er det færre unge kristne som har det tradisjonelle synet på menns og kvinners tjeneste i menigheten. Hva gjør dere for at de unge lederne i Misjonssambandet holder fast på det dere står for?
- Det er et veldig betimelig spørsmål. Siden vi opplever ro rundt spørsmålet har vi ikke vært veldig tydelige på banen. Men det er veldig viktig i vår tid at man begrunner et syn, og vi står på det som har vært gjort tidligere. Både når det gjelder den bibelske refleksjonen og praksisen vi har med tanke på det overordnede hyrde- og læreransvaret. Men vi har også kvinnelige forkynnere i vår organisasjon, og dem er vi glade for å ha, sier Tulluan.

Ikke like mye ro

Hans kollega Erik Furnes i Indremisjonsforbundet ser heller ikke noe grunnlag for å endre syn i denne saken, men opplever ikke på samme måte som Tulluan at det er ro rundt saken i organisasjonen. Det har ikke kommet konkrete forslag om å endre teologi eller praksis, men Furnes regner dette som et av sprørsmålene hvor de må regne med at der vil være uenighet.
- Det er en kjempeutfordring å formidle dette til nye generasjoner på en måte som gjør at det blir forstått, sier han.
Furnes erkjenner at også når han selv presenterer forbundets syn, synes han dette er et vanskelig område å undervise om.
- Storparten av arbeidet vårt skjer i lokale foreninger. Vi er sterke på barne- og ungdomsarbeid, og kvinnene tar ofte en mye større del av ansvaret enn menn gjør. Derfor er det en utfordring å kommunisere det synet vi har på en måte som gjør at kvinner får fornyet frimodighet til å stå i sin tjeneste, sier generalsekretæren.
Han ser imidlertid ikke for seg noen snarlig endring i Indremisjonsforbundets posisjon. Men Furnes erkjenner at tidsånden nok tar noe av frimodigheten når det gjelder å formidle de holdningene man har.

Tid: 5.-6. februar
Sted: Trondheim Frikirke
Arrangører: Paratheke (en forening innen Frikirken), MessiasKirken, Kristent Fellesskap, NLM Trondheim
Talere: Johannes Selstø, Terje Dahle, Tove Dahl, Torkild Masvie, Thomas Bjerkholt, Leif Erik Nilsen, Gunnar Johnstad, Astrid Elin Løyning