Åpent brev til preses
Fykse Tveit hopper bukk over gjeldende folkerett.
Jeg leste i Dagen nylig at Olav Fykse Tveit uttalte seg om Israels okkupasjon. Han gjør seg dermed skyldig i å komme med en usannhet. Jeg kan ikke tenke meg at Fykse Tveit ikke vet hva som er gjeldende folkerett angående alt land vest for elva Jordan.
Det har gått 100 år siden San Remo vedtaket i 1920. (En fortsettelse av fredskonferansen i Paris 1919). San Remo konferansen skulle bestemme hva som skulle skje med Midtøsten etter at det ottomanske riket var bekjempet.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
De allierte – Storbritannia, Frankrike, Italia og Japan) opprettet tre nye stater: Syria, Irak og Palestina (dagens Israel, Jordan, Judea, Samaria og Gaza). Ettersom man mente at Palestina ikke var modent til å styre seg selv, ble Storbritannia utnevnt til mandatmakt.
Det ble laget et skriv som skulle fastsette hvordan mandatmakten skulle utøves. Dette dokumentet heter «Mandatet for Palestina» og består av 28 artikler.
Storbritannia som skulle etterleve dette mandatet, brøt ganske snart artikkel 5, som sier at ingen del av Palestina skulle bli gitt til fremmed makt. Winston Churchill – som var koloniminister fra februar 1921 til oktober 1922, skar av cirka 75 prosent av daværende Palestina, dvs. alt land øst for Jordanelva, og gav det til araberne.
Men artikkel 6 i mandatet stod ved lag. Her sies det at man skal oppmuntre til tett jødisk bosetting på alt land vest for elva (Jordan), «including State lands and waste lands…»
Senere ble Palestina-mandatet enstemmig vedtatt av de 51 statene som var medlem i Folkeforbundet, og dermed ble bestemmelsene i mandatet folkerett eller internasjonal lov. Ingenting i det følgende århundre fram til i dag har blitt forandret, bortsett fra at artikkel 25 ble forandret av den nye britiske utenriksministeren).
Da Folkeforbundet ble oppløst og erstattet av FN, ble det slått fast at jødenes oppnådde rettigheter skulle bestå. Artikkel 80 i FN-pakten slår dette fast.
Fykse Tveit hopper bukk over gjeldende folkerett. Jeg kan som nevnt ikke tenke meg at han er uvitende om Palestina-mandatets innhold. Så hvordan han da kan snakke om okkupasjon av Judea og Samaria, er en stor gåte.
Enda alvorligere er det at han hopper bukk over Guds landløfter til jødene. Mye mer er å si om dette, men et kort innlegg i Dagen gir ikke plass for det.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
