Illustrasjonsbilde.

Andrefiolinistene

Hva ville et orkester vært uten andrefiolinister?

I et orkester har førstefiolinisten en sentral rolle. Det er denne som oftest har - partiene, fører an i spillemåten og så videre. Men hva ville et orkester vært uten andrefiolinister?

Her vil vi se på noen av Bibelens og kirkehistoriens andrefiolinister.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Aron

Da Israel skulle ledes ut av Egypt, var Moses Guds førstefiolinist. Men Gud lovte ham en andrefiolinist: bror Aron. Aron ble Moses talerør og sto ved hans side i medgang og motgang. Da folket nærmest kåret ham til førstefiolinist, gikk det galt. Det endte med en gullkalv som folket tilba i Moses sitt fravær (2.Mos 32).

Nei, Arons rolle var andrefiolinistens. Han var den nødvendige medspilleren.

Barnabas

Barnabas og Saulus ble sammen sendt ut som misjonærer fra Antiokia. De skulle evangelisere blant unådde folkegrupper.

Barnabas var den eldste. Det var han som hadde rekruttert Saulus (senere også kalt Paulus). Men tidlig i den første misjonærperioden ble omtalen av dem endret. Nå står det ikke lenger Barnabas og Saulus (Apg 12:25), men Paulus og Barnabas (13:43). De sto sammen under hele reisen, og de opplevde stor framgang flere steder (Apg 13–14). Men Paulus ble den som førte ordet i de store konfrontasjonene. Et sted kalte hedningene Paulus Hermes nettopp fordi det var han som førte ordet (Apg 14:12). Da var altså den yngre trådt inn i lederrollen.

Paulus viste senere at han var helt avhengig av slike andrefiolinister i misjonen (f.eks. Silas og Timoteus.)

Melanchthon (1497–1560)

I 2017 feiret vi reformasjonsjubileum. Lange artikler og store bøker ble skrevet om Martin Luther.

Men hvordan ville reformasjonen blitt uten andrefiolinistene? Philip Melanchthon, for eksempel? Han egnet seg neppe til førstefiolinist. Luther mente han var for forsiktig (likte ikke hans «leisetreten»).

Men uten ham og de andre viktige medspillerne (eksempelvis salmedikterne) – hva hadde det blitt av Luthers budskap? En førstefiolinist uten andrefiolinister får ikke skapt fyldig nok musikk.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Fanny Crosby (1820–1915)

Dwight Moody var som en kraftstasjon, en av vekkelseshistoriens aller største. Men ville han nådd fram uten dem som Gud utrustet til andrefiolinister? Hva med sangeren Ira Sankey (1840–1908)? Han og Moody ble et radarpar – med Moody som den førende. For ikke å snakke om den blinde Fanny Crosby! Hun skapte et helt nytt paradigme (en helt ny tradisjon) når det gjaldt åndelige sanger. Sangene hennes ble sunget overalt og bandt vekkelsesfolket sammen. La meg få høre om Jesus. Jesus, hold meg ved ditt kors.

Lina Sandell (1832–1903)

200-årsjubileet for Rosenius fødsel ble feiret i 2016. Men hvor langt hadde den rosenianske vekkelsen nådd uten Lina Sandell?

Jorunn og jeg var på et par kristne stevner i Sverige i sommer. I de miljøene vi besøkte, var sangboken Lova Herren sentral. Den er gjennomsyret av Rosenius sitt frigjørende budskap. Men hvem hadde ført det i pennen?

Boken inneholder 150 sanger av Lina Sandell + 25 sanger hun oversatte og bearbeidet fra engelsk. Med andre ord: Hun var vekkelsens viktigste andrefiolinist. Hennes instrument var helt avgjørende for den musikken som på 18-hundretallet lød i svenske, norske og danske byer og bygder. Fortsatt spilles denne musikken også i norsk kristenliv.

Oscar Handeland (1890–1967)

Ludvig Hope var stortaler. Sammen med Elias Blix var han den viktigste aktøren når det gjaldt å kristne nynorsken. Han var en av kristenfolkets store strateger i første halvdel av det 20. århundre.

Det de fleste ikke vet, er at bladmannen, språkmannen og kirkehistorikeren Oscar Handeland var Hopes andrefiolinist. Han ga Hope nødvendig motstand og hjelp rent språklig når han skulle publisere bøker. Og han var en uhyre viktig medspiller i Hopes refleksjoner omkring den vekkelsesbevegelsen de begge var en del av innen kirken.

For meg har disse glimtene fra historien gitt meg større forståelse for hvordan Gud arbeider når han fremmer sin rikssak. Senere en gang får jeg skrive noe om de mange andre og ulike instrumentene som finnes i Guds orkester.

Vi har én kropp, men mange lemmer, alle med ulike oppgaver. På samme måte er vi alle én kropp i Kristus, men hver for oss er vi hverandres lemmer. Vi har forskjellige nådegaver, alt etter den nåde Gud har gitt oss.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Rom 12:4-6

Les også
Et herlig maleri
Les også
Skarp avgrensning
Les også
I møte med bibelkritikk
Les også
Genial apostel?
Les også
Ingen forskjell