Alle skal med - ja, mon det?

Hadia Tajik undrer seg over at fellesskolen ikke appellerer til alle. Problemet er at et sekulært materialistisk samfunn ikke spenner opp noen himmel over våre liv. Der hvor ingenting er hellig, blir alt veldig grått.

I sin nye bok Frihet skriver Hadia Tajik en del om Norsk Luthersk Misjonssamband og Tryggheim Strand barne- og ungdomsskule på Tau. Jeg var spent på hvordan en sentral arbeiderpartipolitiker ville omtale dette.

Boka har så langt fått mest omtale på grunn av bildet av Tajik på omslaget. Det har blitt lest og tolket inn mange ting i bildet. Den helt enkle forståelse er at fotografen har ønsket å gjøre noe som ligner litt på Alexandra Ocasio-Cortes powerpose på en sliten trapp i New York. På Tajiks bilde ser jeg en trygg kvinne som sitter selvbevisst og som med integritet ser oss rett i øynene. Det er vanskelig for meg å skjønne at det skal være noe problem.

Tajik skriver godt om samfunnsutviklingen og de store driverne i menneskelivet. Hun bruker egen familie og eget liv for å illustrere dette. Tonen er forklarende, uten å være belærende når hun tar leserne med inn i kompliserte sammenhenger. Det greit å følge hennes framstilling. Folk som har mindre interesse for politikk enn meg vil ha glede av å lese boka.

Når jeg leser boka opplever jeg at Arbeiderpartiets slagord Alle skal med ligger under framstillingen. Tajik beskriver sin vei fram til å bli en del av det store norske vi. Når en har familiebakgrunn fra det indiske sub-kontinent er det ikke uten videre enkelt. Hun beskriver for eksempel godt dilemmaene for unge som ikke vil være en del av drikke-kulturen.

Hun undrer seg over hvorfor noen foreldre ønsker en tydelig kristen skole for sine barn. Og at det ønsket kommer til uttrykk nettopp på et sted på Sør-Vestlandet der tradisjonelle verdier og kristentro står ganske sterkt.

Fra Tryggheim Strands hjemmeside trekker hun fram formuleringen om at skolen er «omtrent slik det var då dei fleste som er vaksne i dag sjølv gjekk på skule». Hun synes å tenke at dette er uttrykk for et ønske om å skru tiden tilbake og at det skyldes et ubehag over tingenes tilstand i det moderne Norge.

Men, det går også an å lese denne formuleringen som en enkel måte å forklare hvordan kristen tro preger skolen. Folk kan jo ha mange fantasifulle forestillinger om hva som er annerledes ved en kristen skole.

Tajik holder fram verdiene ved enhetsskolen der alle barn får møte sine jevnaldrende og lære å forstå og omgås hverandre. Det har en stor verdi. Men, de fleste kristne friskolene har elever med ulik livssynsbakgrunn og er ikke kristne ghetto-skoler.

Hun mener at alle elever blir kjent med de kristne verdiene som vårt samfunn bygger på gjennom KRLE-faget. Problemet er at tro generelt, og kristen tro spesielt, omtales som noe utvendig, noe som andre menneske kanskje har, men som ikke angår oss.

Foreldrene, som står bak Tryggheim Strand, ønsker en skole der en kristen virkelighetsforståelse ligger til grunn for alt en gjør og der tro er en naturlig del av livet.

Det synes som det blir vanskelig for Tajik å ha plass til en livssynsforankret skole i et samfunnssyn der alt har materielle årsaker. Dette kommer for eksempel fram når Tajik referer til uttrykket «follow the money» som nøkkel til å forstå det som skjer i samfunnet.

Men, det er ikke økonomiske vurderinger som ligger bak de kristne friskolene. Tvert imot er det svært krevende og ikke lønnsomt å drive slike skoler.

Alle skal med, sier Arbeiderpartiet. Tajik undrer seg over at fellesskolen ikke appellerer til alle. Problemet er at et sekulært materialistisk samfunn ikke spenner opp noen himmel over våre liv. Der hvor ingenting er hellig, blir alt veldig grått.

Det blir dessverre ikke attraktivt for alle å sitte ved siden av Tajik på den trappa.