– Alle prester bør levere en kraftfull preken

I to år har forfatteren og teologen Eyvind Skeie skrevet tekstverksted for prester og andre interesserte. Han er allerede i gang med tredje årgang, som også er tilgjengelig som en App for enkeltpersoner og bibelgrupper.

– Det er kjekt å kunne jobbe inngående med bibeltekstene, selv om jeg ikke preker så ofte, sier han.

– Får du ikke utrolig lyst til å preke selv?

– Jo, og tekstene jeg skriver blir mer og mer en preken. Da jeg hadde gudstjeneste i Spjelkavik i begynnelsen av november, brukte jeg det jeg selv hadde skrevet. Det fungerte, konstaterer han.

«Dytte presten»

Når Skeie skriver tekstgjennomgåelser, prøver han å ikke «tygge ferdig» teksten. Målet med det han gjør er å «dytte presten» i gang med prekenforberedelsen. Av erfaring vet han at det kan være krevende å skrive en preken i en travel hverdag. Kravet om å gå på prekestolen med et duggfriskt engasjement, kan oppleves som en byrde.

– Mitt ideal er at prestens tale skal oppleves så spennende at man føler man går glipp av noe viktig hvis ikke man er til stede på gudstjenesten, sier han.

Kjernen i det kristne budskapet finner han hos evangelisten Johannes, som sier at ingen har noensinne sett Gud, men at Sønnen har vist oss hvem Gud er.

– En kristen preken kan dermed ikke snakke om menneskets lengsel uten å se det i kontrast til inkarnasjonen. Mange kan si noe fornuftig omkring menneskelige erfaringer og relasjoner, men uten det befriende kristusperspektivet blir det ingen kristen forkynnelse. Man kan gjerne si noe fornuftig om menneskelige relasjoner, om speiling og sårbarhet, men det er bare kirken som kan si noe om det som kommer utenfra, åpenbaringen i Kristus.

Fundamentalist

Skeie har et sterkt engasjement og en nidkjærhet når han snakker om forkynnelsens plass og form. Han ønsker seg prester som har et dypt engasjement i Gud, og som «gløder» sin preken i Det gamle og Det nye testamentet. Han omtaler seg selv som en slags fundamentalist, fordi han mener at vi ikke kan si noe klart om Gud uten bibelens språklige univers.

– Om vi ser for oss språket som et sverd, blir skriftene som et bål. Spørsmålet blir da: Hvordan skal jeg gløde mitt språklige stål i det bålet som brenner i GT og NT. Dette visste mange av de gamle lekpredikantene. Det var derfor de kunne komme så utrolig dypt inn i sin kristne forkynnelse uten å ha lest teologi.

Selv har han gode minner fra møter med disse lekpredikantene.

– Jeg ville heller høre på dem enn på tørre prester, fordi språket deres var inspirert av bibelordet. Mye heller det enn å høre om mer eller mindre gode eksempler fra det daglige liv, sier han.

«Jeg står her»

Skeie frykter konsekvensene av en svak forkynnelse. Ikke bare blir menigheten fattigere og mister kraft, svak forkynnelse svekker også kirkens stemme i samfunnet.

– Menigheten, med alle sine aktiviteter, næres av forkynnelsen og Guds ord, understreker han.

Skeie mener å se at prestens rolle som forkynner, pastor og hyrde tones ned.

– Mange prester står ikke lenger på prekestolen, men har funnet seg en annen plass hvor de sikkert selv mener at de kommer nærmere menigheten. Selv ønsker jeg at presten på nytt skal installere seg på prekestolen og søke etter budskapets tyngde. Jeg vil gjerne høre en preken fra en prest som våger å si: «Jeg står her. Jeg har et budskap. Det rammer meg og det rammer dere. Det må vi alle bøye oss for.»

Relevans

Han tror at en av kirkens store utfordringer og fristelser i dag handler om relevans, eller om hvordan kirken skal bli oppfattet som aktuell.

– I jakten på relevans og aktualitet skjer det ikke sjelden at prekenen forfaller til å bli en form for vennligsinnet kommentar til noe av det som skjer i tiden eller øyeblikket. Det er også en fare at prekenen begrunner kirkens relevans sosialt, politisk eller ut fra diverse mer eller mindre «viktige formål.» Hører vi på morgenandakten i NRK, får vi mange eksempler på dette. Jesu navn nevnes ytterst sjelden. De fleste andakter er nå blitt redusert til hyggelige betraktninger om livet i sin alminnelighet, eller til små noveller fra livet.

Som leverandør av prekenverksted de siste to årene har Skeie prøvd å «åpne noen nye dører» inn til bibeltekstene.

– Som prest har man kanskje prekt over tekstene tre til seks ganger, men man kan like fullt trenge dypere inn i dem. Tidligere var presten en «allviter» som folk så opp til. I dag sitter det mange i kirken med høy utdanning som har mer kunnskap enn presten på mange fagfelt. Derfor er det viktig at ikke prestene blir kvasi filosofer eller kvasi vitenskapsfolk, men at de har sin basis i selve tekstarbeidet. Det er der vi må ha vår spisskompetanse, understreker han.

Biskop Thomas

Parallelt med tekstverkstedet skriver Skeie også bok om biskop Thomas fra Egypt. Den koptisk-ortodokse biskopen mener at toleranse i det postmoderne samfunn i vest ofte har blitt synonymt med åpenhet. «Er dere blitt så åpne at dere ikke lenger har røtter?» spør han.

– Hva skjer om vi ikke har røtter?

– Da blir vi offer for vindene som blåser hit og dit. Til slutt faller vi, sier Skeie.

-----

 

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg avDagen.