ABB, Libya og europeisk politikk
Et hjertesukk. Noen refleksjoner. Først skrevet som Facebook-kommentar kvelden 22.7.2018. som svar på invitasjon til å uttrykke avstandstagen mot det som skjedde 22.juli.
Det er i strid med norsk lov å bruke jihadistiske attentatsmetoder på norsk jord. Drap, - selv om tilsvarende på palestinsk jord av mange “regnes som” frihetskjempere. Han prøvde å bekjempe islam med samme mynt.
77 ble rammet av død eller skade forøvrig. Tragisk. Dog ikke ulikt Twin Towers, Boston, Paris, Brüssel etc.etc.
Det som blir så feil, er for lite dialog om “hva skjedde først”, og der har faktisk den politiske narrativen et ansvar, samt NRK.
De ansvarlige har ført en politikk som store deler av Europa nå med stor kraft reiser seg mot, og prøver å stanse eller reversere. Dette må også være del av bildet. Det blir urimelig slik han ble fremstilt. Husker godt reportasjeholdningen fra rettsaken. Niels Geemyuden hadde en meget god artikkel der han sa noe om at raseriet gjorde journalistene blinde. Blinde ja, nok mye idet, men de ville også svartmale ham mest mulig, tror jeg. Liknende det syndromet som når rir verden vedr. Trump. The Deranging Syndrome. (Forsøk på å gjøre ham “utilregnelig”). Det er grunnleggende manglende respekt for folkemeningen. Og så presser de Trump over alle grenser, i den grad de kan. Kun negativitet. Uansett.
Jeg har i mange år meldt meg ut av NRK-publikummet. “Ikke mobb kameraten min” - Israel- slår inn hos meg. Det blir uutholdelig å skulle stadig bombarderes med fiendenarrativen gjeldende dem. Tilslutt må man enten underkaste seg, eller la være å lytte til dem, annet ved konkrete utvalgte anledninger.
Jeg savner et balansert media som helhjertet vil jødene/ Israel vel og som ser deres situasjon. Hjertene slites ned ved all ensidigheten, og sinnet øker.
Jeg sørger på vegne av ofrene, men hvorfor ble aspektet med Regjeringskvartalet - hovedangrepet - tonet ned fra start og senere? Man ville kanskje ikke ta belastningen med reaksjonen på Libyabombingen med påfølgende migrasjonsbølge fra det muslimske Nordafrika? Angrepet skjedde noen få mnd tidligere; og det er rimelig å anta at det hadde en utløsende medvirkning.
Det er ubestridelig at Obama-adm.ledet USA samt NATO tok et ansvar for å gå til aktiv internasjonal krig mot et relativt velfungerende muslimsk land; av de mer sekulære. Det burde snakkes mer sammen om. Ryddes i. Hva var grunnen egentlig.
Og man bør la høyresiden justere kursen, slik svært mange nå vil. Ikke sabotere alt - t.o.m. utnevnelsen av egne embetsmenn, i Trumpadm. Noe er riv ruskende galt. Alle vet jo at det er viktig for å ha styringsevne. Som altså er valgt med demokratiske spilleregler.
Man blir sliten over det spillet som spilles fra mennesker man tidligere har trodd var 50/50 ok. Det blir en slags kollektiv boble. Man polarisers. Ikke bra.
Situasjonen er ikke ulikt Twin Towers, Boston, Paris, Brüssel etc.etc.
Er Norge mer aksepterende forståelesfull overfor drap av andre, enn sine egne? Jfr. hva med all pengestøtte til palestinere; en konstruert entitet av ny dato fra 1967. Reaksjon på at de tapte Jerusalem til jødene i den krigen de selv initierte. Hvor mange jøder er døde pga denne politikken? Man kan ikke skille de økonomiske postene.
Hvorfor har NRKNorge valgt så stor grad av sosialistisk narrativ?
Gjør man underliggende ABB mindre enn Hamas? Ser man globalt på det, er det samme sak. Og Libya skjedde først. Men det rettferdiggjør ikke ABB i Norge. Han er under norsk jurisdiksjon og kan ikke starte fysisk krig på egenhånd.
Men Stortinget var heller ikke konsultert ang. Libia. Det var en ad hoc aksjon, og noen handlet til en viss grad “på egenhånd” også der, slik noen formidler det.
Bør man opprette en Sannhetskommisjon, der man senker skuldrene og er villig til å innrømme at saken ikke er entydig og at det er legitimt å ha andre meninger uten at det skal forsøkes å hatstigmastemple? Man kan ikke bare stemple kritikere med stigma.
Vi har virkelig levd i krig - mediakrig - disse årene, i tillegg til det konkrete militære på bakken. Hvem har rett og feil; det er slett ikke så enkelt å si.
Menneskelig lidelse er grusom for de som erfarer den. Forferdelig. Min medfølelse går til dem som ble rammet. Krig er grusomt. Drap er forferdelig. En sorgens dag for de nærstående særlig. Kan man møtes ved korsets fot; til erkjennelser, innrømmelser, omvendelser, nåde og nye begynnelser?
