Å lese og å lytte til Gud

Det å faktisk ta seg tid til å lese i Bibelen er noe av det viktigste vi kan gjøre både for vår egen åndelige helses skyld, og for å ta vare på den kristne historien som finnes på våre breddegrader.

I et ordtak heter det at en fremmed er en venn du ennå ikke kjenner. Man kan ikke uten videre fastslå at dette gjelder i alle tilfeller. Men det er sant at avstand kan skape usikkerhet og frykt. Vi forholder oss annerledes til det og dem vi kjenner. Dem vi kjenner forstår vi ofte bedre. Vi oppfatter nyanser i det som blir sagt, og forstår både utsagn og situasjoner i lys av historien som ligger bak.

Slik kan det også være med Bibelen. Den kan være en fremmed bok, eller en bok vi har et distansert forhold til.

Fredag kunne vi lese i Dagen at en av tre blant kirkeaktive nordmenn leser Bibelen mellom fem og sju dager i uken. Fire av ti oppgir at de leser Bibelen en til fire ganger per uke. Det å faktisk ta seg tid til å lese i Bibelen er noe av det viktigste vi kan gjøre både for vår egen åndelige helses skyld, og for å ta vare på den kristne historien som finnes på våre breddegrader.

Generasjoner av barn har blitt opplært til å kjenne de bibelske fortellingene om Adam og Eva, Moses, Josef, Ester, David og Goliat, Daniel i løvehulen, om den barmhjertige samaritan, om kvinnen ved brønnen, om Maria Magdalena, om de første disiplene, om Paulus – og fremfor alt om Jesus Kristus selv.

Den dannelsen som ligger i at mange nordmenn har blitt kjent med disse fortellingene fra barndommen av, har nok hatt større betydning enn vi i det daglige tenker over. I en tid hvor vi i mindre grad enn før kan da denne dannelsen for gitt, påhviler det den enkelte av oss et større ansvar for å ta vare på og videreføre det vi har blitt gitt.

Tirsdag fulgte vi opp tematikken fra fredagens reportasje med et spørsmål om hvorvidt aktive kristne vurderer Bibelen som forpliktende. Det går an å lese Bibelen som litteratur, uten at den dermed blir retningsgivende for hvordan man tror og lever.

Derfor er det relevant å finne ut av i hvilken grad også aktive kristne opplever seg forpliktet til å følge Bibelens budskap i liv og lære. To av tre aktive kristne svarer at Bibelen forplikter dem i høy eller svært høy grad.

Det er antakelig ikke så overraskende at tallet er høyt. Men det er likevel vesentlig for å forstå vår egen samtid. For Bibelen inneholder mye etisk veiledning som utfordrer oss både som individer og som samfunn.

Hvorvidt vi ser på Bibelens budskap som forpliktende vil kunne få stor betydning for hvordan vi forholder oss, ikke minst når den bibelske etikken forutsetter syndserkjennelse og omvendelse hos oss. Et høyst aktuelt eksempel på dette er Jesu advarsler mot farene ved materiell rikdom.

Generalsekretær Paul Erik Wirgenes brukte en klok formulering i sin kommentar til funnene i undersøkelsen. Han sa at han er «glad for alle som søker dialogen mellom sitt liv og Bibelen.»

Det er alltid verdifullt å lese Guds ord. Men det er først når det får belyse livet vårt at Ordet for alvor gjør sin virkning. Målet er ikke å kunne krysse av på en liste at man har lest så og så mye, men at man faktisk har gitt rom for å lytte til Gud gjennom hans åpenbaringsord.