Å gjøre mer med mindre

Kjent forkynner og forfatter i USA tar opp utfordring som er høyaktuell også for norske kristne.

Menigheter må innstille seg på å stå overfor større behov og ha færre ressurser til å møte dem. Det var den tydelige meldingen fra den kjente evangelikale forkynneren og forfatteren Timothy Keller under en digital konferanse nylig.

Utgangspunktet var at koronapandemien har ført til et kraftig fall i gaveinntekter. Keller har grunnlagt Redeemer Presbyterian Church i New York og var i mange år hovedpastor der. Som få formidlere i vår tid har han nådd sekulære mennesker med en tydelig bibelforankret forkynnelse.

De siste årene har han gitt ut en lang rekke bøker som har nådd en stor leserskare. I analyse av den kristne troens plass og muligheter i det moderne Vesten han Keller verdt å lytte til.

Selv om amerikansk økonomi er skrudd sammen på en annen måte enn den norske, er refleksjonene fra Keller vel verdt å tenke over også for oss. Velstandsveksten de siste tiårene har gjort at vi på mange måter har vent oss til overflod.

De fleste av oss har ingen problemer med å ønske oss mer. For det store flertallet er likevel situasjonen at vi har en tilgang til økonomiske goder som er de færreste av våre samtidige forunt.

Og vi skal heller ikke langt tilbake i vår egen historie før dagens norske velstandsnivå var helt utenfor både rekkevidde og fatteevne.

Sterk privatøkonomi har ikke uten videre gitt sterk misjonsøkonomi. Mange kristne organisasjoner har strevd med røde tall. Noen har gjort det i flere tiår. Det illustrerer noe av det paradoksale ved Guds rike.

Det er et bakvendtland. Veksten skjer ofte gjennom knapphet og svakhet, ikke gjennom det vi menneskelig talt vil kalle styrke. Samtidig kan også kristne menigheter og andre virksomheter­ ha så mange ressurser til disposisjon at trygg­heten er plassert på feil sted.

Selv om de fleste kunne ­ønske seg større gaveinntekter, kan penger dekke over en fattigdom som er langt dypere. Å sikre en sunn og bærekraftig misjonsøkonomi er en hederlig og ­viktig oppgave.

Men det er fullt mulig å ha store budsjetter uten at det blir store resultater. Er vi ikke dypest sett avhengige av Guds velsignelse og ­vei­ledning, kan vi ha så mye penger vi vil til disposisjon. Det skaper ikke varig frukt.

Nå kan vi stå overfor en situasjon der det blir nødvendig med smertefulle kutt. – Kirken som helhet må bruke mindre penger på seg selv – det er, sine egne programmer – og mer penger på mennesker som har behov. Og den eneste måten å gjøre ­dette, er å kutte ting du gjør akkurat nå, sier Keller.

Han avviser heller ikke at lederskapet kan bli nødt til å vise vei ved å greie seg med mindre lønninger. ­Samtidig må man være i stand til å tenke innovativt­ om hvordan menighetene kan fylle sin oppgave i vår tid.

Et bibelavsnitt som er svært tankevekkende for kristne i vår situasjon, er hentet fra det såkalte sendebrevet til den lunkne menigheten i Laodikea, gjengitt i Johannes´ Åpenbaring: Du sier: «Jeg er rik, jeg har overflod og mangler ingenting». Men du vet ikke at nettopp du er elendig og ynkelig, fattig, blind og naken.

For kristne som lever i stor velstand, er det en akutt fare å bli åndelig fattige.

I tiden som kommer kan det være vi stilles på en prøve som også kan bli en renselse: Hvem stoler vi egentlig på – Gud eller­ oss selv? Og hva er vår egentlige rikdom – egne ­ressurser eller Guds velsignelse?